NSL har i høringsprosessen vært opptatt av at næringa skulle ansvarliggjøres i henhold til prinsippet om at «Forurenser betaler». I denne forbindelse ser vi frem til et godt samarbeide med premissleverandørene, ikke bare når det gjelder det reglene , men også når det gjelder å utvikle faktagrunnlaget, skriver NSL i en pressemelding.
Hva mener NSL om Departementes tilnærming til utfordringene?
NSL er meget godt fornøyd med at Departementet har valgt en tilnærming der de ber næringen om å redusere innslaget av oppdrettslaks i elvene. Dette åpner opp for at andre metoder enn utfisking kan benyttes, og dermed gis også fondet større fleksibilitet og perspektiv når det gjelder utførelsen av oppdraget. At fondet nå som et eksempel kan gå inn i elvene, i den hensikt å øke en laksestamme for slik å redusere innslaget av oppdrettslaks, åpner opp for perspektiver som i første omgang handler om at det nå kan skapes en felles plattform hvor næringa, forskningsmiljøene og lokale elveeier- og sportsfiskerorganisasjoner kan samarbeide fra. Regelverket for det frivillige Miljøfondet var vesentlig mer rigid enn dette, og forhindret etter NSLs syn synergiene og merverdien som dette regelverket nå åpner for.
Vil Miljøfondet nå kunne bli en faktaleverandør når det gjelder rømt oppdrettslaks?
NSL har hele tiden vært opptatt av den dårlige kvaliteten på faktagrunnlaget når det gjelder villaksen, også på generelt grunnlag, og vi er dermed svært godt fornøyd med at næringa nå får en ikke ubetydelig rolle i arbeidet med dette fremover. Da snakker vi ikke bare om rømt oppdrettslaks, men også om bestandsutvikling og lusas påvirkning i denne sammenhengen.
Mener NSL at Departementet har vært bevisst på hva bruken av ordet reduksjon i stedet for utfisking betyr i denne sammenhengen?
Ja, vårt forslag om endring i ordbruken bar også med seg konsekvensene. Dermed kan ikke dette bety annet enn at Departementet også ønsker en bedring av forholdene mellom oppdrettsnæringa og de lokale elveinteressene, skriver NSL.
