Havsbrún investerer i en ny produksjonslinje, samt nye kai- og tankfasiliteter.
En tråler glir rolig inn til kaien ved Havsbrúns fabrikk i Fuglafjørður, nord på Færøyene. Der skal den levere 2.300 tonn med kolmule. Fisken er fanget i havområdet nordvest for øygruppen.
Kolmulen, som skal males opp til fiskemel, er en viktig ingrediens i fiskefôret som fabrikken produserer. Havsbrún er eid av Bakkafrost og er hoffleverandør for oppdrettsselskapets lakseproduksjon.
Odd Eliasen er toppsjef hos Havsbrún, og er også en del av toppledelsen i Bakkafrost. Han er vokst opp i Fuglafjørður, og har lang tid på fabrikken.
– Neste år blir Havsbrún 60 år. I neste uke har jeg jobbet her i 37 år, forteller han til iLaks.
Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene
Snaut 800 millioner norske kroner
Under Eliasens ledelse er fabrikken i ferd med å gjennomføre sitt største løft.
– Situasjonen nå er at vi gjør den største enkeltinvesteringen noensinne. Den kommer til å ligge på en halv milliard danske kroner, opplyser han.
Med et bytteforhold mot norske kroner på 1,6 skulle tilsier det en investering på nærmere 800 millioner kroner.

Havsbrún har reist en ny 42 meter høy bygning, der de i disse dager skal begynne å installere maskiner. Den skal huse en ny produksjonslinje for fôr ved fabrikken.
– Da får vi én linje til, linje tre, som skal kunne klare å produsere 130.000 tonn mer, opplyser han.
Dermed kan de samlet sett produsere 275.000 tonn med fiskefôr i Fuglafjørður.
Eliasen legger til:
– Og i tillegg til selve bygget, har vi også tatt høyde for at alt man setter inn i bygningen skal man kunne bygge en fjerde linje. Og den blir jo mye billigere, siden man har gjort alt i forkant.
– Jeg antar at denne investeringen bare blir på 20 til 25 prosent av den investeringen man gjør nå, konstaterer han.

Ny kai og mange tuneller
I den nye bygningsmassen har vil de sikre seg mye fleksibilitet.
– Først og fremst har vi sikret muligheten til å lagre mye mel. Vi har bygget ut tankkapasiteten med to nye tanker. Og i den nye fôravdelingen som vi bygger vil vi få 27 nye siloer. Det betyr at vi bygger ut og bygger fleksibilitet. Dermed vil vi også få muligheter for å kunne bruke andre råvarer enn dem vi bruker i dag, sier Eliasen fornøyd.

Kolmulen kan fiskes på færøysk territorium i alle årets 12 måneder. Men hovedsesongen er fra november til januar, samt fra april og ut i juni måned.
– Vi ligger midt i Atlanteren med sine fordeler og ulemper. Kolmulen kan fiskes på færøysk territorium i alle årets 12 måneder, forklarer han.
– 80 prosent av fiskemelet til fôret vårt er fra kolmule. Og det har det vært i mange år, og ser ut til å fungere veldig godt for laksen vår. Og vi får gode KPI-er, altså lav fôrfaktor og høy vekst fra foret vårt. Så det fungerer godt, slår fabrikksjefen fast.
Les også: Herfra fôrer Bakkafrost 11 millioner fisk – godt hjulpet av kunstig intelligens

Stor lokal verdiskapning
I tillegg bygges det en ny kai på 10.000 kvadratmeter. Der har de planer om å bygge en lagerhall for fôr.
– Og så blir det slik at vi får disse 300 meter med ny kai, der eksportbåtene kan ligge på det ene siden og lokalbåtene på den andre. I tillegg kan vi ha en privat kai til råvarer og ingredienser som kommer inn, opplyser Eliasen.
Han bemerker:
– Derfor tror vi på at logistikken mellom disse to avdelingene er temmelig optimal. Ihvertfall på det området som vi er på. Og vi tror også at vi vil være ganske konkurransedyktige på dette i fremtiden.

Massene til det nye kaianlegget er hentet fra tuneller som er gravd ut bak kaianlegget i Fuglafjørður. Her har blant annet Havsbrún lagerhaller der de kan oppbevare inntil 40.000 tonn fiskemel. Naboen Bergfrost har egen kjøletunell i fjellet.
– Det er gjort en beregning på hva som blir generert på denne kaien. Og da kom man frem til at det omsettes for 5,5 milliarder danske kroner i året, rundt på kaien her, opplyser Havsbrún-lederen.

Høyt marint innhold
Havsbrún produserer et fiskefôr med høy andel marint innhold, sammenlignet andre produsenter. Selv om dette er ansett for å være en relativt dyrt, er det en viktig ingrediens i Bakkafrost merkevare. Ifølge nyansatt analytiker Henrik Longva Knutsen hos Pareto Securities, er ikke dette så overraskende.
– Det at de ligger der de ligger, gjør at de har en unik posisjon på den måten at alle fiskerne som går ut herfra kan spare drivstoff og tid ved å levere fisk her, heller enn å levere til Norge, sier han.
– Og når Bakkafrost står klare til å kjøpe, så har du en edge der, i tillegg til at de har en egen fôrproduksjon. Det er det jo ikke så veldig mange som har. Der er kun Mowi. Men Mowi må jo kjøpe inn fiskemel og fiskeolje, mens du her produserer det selv, påpeker Knutsen.
Han har merket seg at Bakkafrost har klart oppnå lavere fôrkonverteringsrate og dødelighet.
– Men så spørs det hvor mye som ligger igjen i et eventuelt prispremium fordi man benytter mer marint råstoff. Det er litt vanskelig å si hva som kan tilegnes den ene eller den andre delen av det. Men bildet er vel at du har en noe høyere pris og du har bygget et brand på det, oppsummerer Pareto-analytikeren.
