Foreslår at myndighetene kan innføre påbud om tette kasser på laksetrailere

– Jeg syns det er en voldsom ansvarsfraskrivelse fra myndighetene, sier eksportøren Polar Quality.

Etter nok en vinter der mangt et vogntog har fått bruksforbud på grunn av avrenning, kommer ulike forslag til løsning på bordet. Før jul i fjor, gikk en av kontrollørene i Trøndelag ut og anbefalte å anmelde laksenæringa om problemet ikke ble løst.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har nylig lyst ut forskningsmidler til de som kan fremskaffe kunnskap om bedre temperaturregime, fra pakking til levering av fisken. Flere transportører og sjåfører ber om at det kun skal brukes tette kasser, ikke bare på fly, men også langs norske landeveier.

Det er en løsning som også eksportøren Polar Quality i Bodø mener kan fungere. Jan Robert Røli-Gjervik er logistikkansvarlig hos eksportøren.

– Jeg har mine tanker om dette, og det er ikke så komplisert. Dersom myndighetene mener det at det er forbudt med avrenning, så forby åpne kasser. Bruk vanlige tette kasser med en absorbent, og problemet er løst, sier Røli-Gjervik.

Må stikke fingeren i jorda
– De planene med oppsamlingstanker tanker i bilene, er bare å snu ryggen til. I Nord-Norge er vi godt kjent med at når vannet blir hardt og kaldt så utvider det seg. Har ingen tro på slike tanker, det er fint å slå seg på brystet med at alle våre traller er utstyrt med slike tanker, sier han.

– Vi må tross alt stikke fingeren i jorda og spørre oss hvor det blir av alt det vannet. Jo, de kommer på en parkplass for tar natta. Neste morgen har trolig alt rent ut. Hvor tenker de vannet skal bli av? Tankene må jo tømmes en plass. Skal det være slik som bobiltømming? spør Røli-Gjervik seg.

– Kommer det et påbud, kan en være for eller imot det, men de må bare innrette seg om det blir slik. Det er mulig jeg tenker for enkelt altså, men skal det settes ned kommisjoner i øst og vest så bli det voldsomt byråkratisk. Det blir skjøvet over på transportørene, som blir de store stygge ulvene, og det blir feil, så da er det bare å innføre påbud, sier han.

– Hvem skal ta støyten og bota om det blir avdekket avrenning med et slikt påbud?

– Det skal i hvert fall ikke være transportøren, han kommer jo bare for å hente en vare som er bestilt. Det må jo være de som sender fra seg kassene. Jeg syns det er en voldsom ansvarsfraskrivelse fra myndighetene ovenfor kontrollørene der ute. Hvorfor gjør de ikke noe med det. Forby åpne kasser, svarer Jan Robert Røli-Gjervik hos Polar Quality.

Les også: Sjåfører mener løsningen på problemet er tette biler og flykasser for all fisk med vogntog

Ved Leirvik, nord for Narvik passerer et utall biler med laks. Her møter E6 sin kollegavei E10 som kommer fra Lofoten og Vesterålen. Senest mandag ble en rekke vogntog kontrollert, også her ble det bruksforbud for trailere med laks som hadde avrenning.

Ingen støtte til påbud fra de som pakker laksen i SalMar
Fra Frøya kjører flere hundre trailere ukentlig ut med fersk laks til sultne forbrukere i Europa. I hovedsak benytter SalMar seg av DB Schenker og Girteka, men også øyas egne transportfirma som har rundt 20 biler.

En påbud om tette kasser i alle biler med laks, er ikke SalMar særlig begeistret for. Simon Søbstad er nestleder for salg- og industri hos SalMar.

– Nei, jeg er ikke helt enig i den løsningen. Den enkleste er jo kanskje heller en tett bil. Det er jo et grensesnitt dette, og spørsmålet er, om det skal ligge på kassen og produktet, eller transporttjenesten, som skal ha ansvaret for dette, sier Søbstad.

– Det hevdes at dere ikke vil bruke penger på dyrere kasser?

– Kassene er ikke nødvendigvis så mye dyrere, men vi har kunder som ikke ønsker å motta fisken i tette kasser, og med en absorbent.

– Hvorfor ikke?

– Svaret er ikke så enkelt som å spare penger. Om det skader eller forringer produktet, er kostnaden langt mer enn det lille ekstra det koster å bruke tette kasser. Vi har kunder som hevder at dersom vanlige kasser byttes med såkalte flykasser, vil det være vanskeligere for dem å håndtere brekkasjen. Det blir en operasjon ekstra for å ta ut bleien. De må håndtere mer avfall, sier Simon Søbstad.

Ikke alle følger reglene
– Jeg har vært med på en rekke arbeidsmøter, med både Statens Vegvesen, politiet, lakseslakteri og Sjømat Norge. Vi som produserer laks har et regel- og rammeverk vi produserer fisken etter. Det er eksempler på at ikke alle følger alle regler om kjernetemperatur på fisk og bruk av is med videre, sier han.

– Så skal ikke jeg sitte her å påstå at vi aldri opplever avrenning, men det er fire år siden vi inviterte til at det ble gjort en undersøkelse, der omfanget av problemet ble kartlagt. På den siste samlinga i arbeidsgruppa utfordret vi på at vi måtte få tilbakemelding om det er vårt pakkeri. Eventuelt hvilke pakkeriet som har de største problemene og er gjengangere, sier Simon Søbstad.

– I de fora jeg deltok i er det fem produsenter, som har fire forskjellige teknologier for kjøling og nedising. Det er et godt utgangspunkt for å finne ut hva som fungerer best, og hva som kan være veien til målet, før en bare bestemmer seg for hva som er best, sier Søbstad.

– Dette er jo et vepsebol, det er jo ikke slik at laksenæringa ikke vil, men vi må jo ha et underlag før vi kan bestemme oss for å endre dette totalt, sier Søbstad.

– En ganske opphetet debatt
På Frøya er også den store leverandøren av ESP-kasser, BEWI til. Her stemples titusenvis av kasser til Lerøy, Mowi og SalMar ut hver eneste dag. Eskil Wahl er leder for markedskommunikasjon hos kasseprodusenten.

– Vi følger denne debatten godt, som hele bransjen i Norge. Vi tester ut og finner stadig nye og bedre løsninger. Den umiddelbare løsningen kan jo synes å være å bruke tette kasser. Dette er jo en ganske opphetet debatt, så usikker på i hvor stor grad jeg eller BEWI skal delta i den.

– Det er jo en prisforskjell, uten at jeg ønsker å konkretisere denne. Det vil variere ut fra volumene og langsiktigheten for den enkelte kunde. Vi kan være klare til å produsere bare tette kasser, om det skulle komme til det, sier Eskil Wahl i BEWI.