En oppdrettsnæring som ønsker å fremstå som mer bærekraftig enn den faktisk er. Det vil ikke forbrukere i Europa ha noe av.
«Grønnvasking», den tvilsomme praksisen med å overdrive miljøfordelene i oppdrettsnæringen, påvirker forbrukernes tillit betydelig. Feilinformasjon og mangel på informasjon kan føre til skepsis til næringen og at færre vil kjøpe maten som kommer fra oppdrettsanlegg.
Det avslører en stor nettbasert undersøkelse blant forbrukere i fem land i Sentral-Europa.
Viktig del av verdens matsikkerhet
Oppdrett av fisk og andre organismer som lever i havet, er en viktig del av verdens matsikkerhet – det at alle mennesker, til enhver tid, har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.
Ettersom etterspørselen etter miljøvennlig matproduksjon i verden øker, har havbruk etablert seg som et lovende alternativ. Norske forbrukere er ikke en del av den aktuelle studien, men oppdrettsnæringen i Norge har for eksempel betydelige problemer blant annet med lus og dødelighet, mens næringen ofte fremheves som et bærekraftig alternativ. Også oppdrett av fisk i EU land har miljømessige utfordringer. Dette utgjør en betydelig utfordring for å bygge tillit til bærekraftig akvakultur.
Sagt i klartekst: Forbrukere i Europa bekymrer seg over det som oppfattes som utstrakt «grønnvasking» i europeisk oppdrettsnæring.
Full åpenhet eneste løsning
Svarene i vår forbrukerundersøkelse mener vi understreker behovet for å tenke nytt om kommunikasjon fra næringen. Full åpenhet og troverdig kommunikasjon virker å være eneste løsning for å forbedre tilliten til oppdrettsnæringen.
Men det er en vei å gå for å komme dit.
I nettstudien vi har gjort sammen med kolleger fra Universitetet i Bologna i Italia, spurte vi 2 500 deltakere fra Storbritannia, Frankrike, Spania, Tyskland og Italia om deres oppfatning av europeisk oppdrettsnæring.
Svarene er nylig publisert i det vitenskapelige magasinet SSRN.
De skeptiske, de tillitsfulle og de uinformerte
Studien avdekket tre ulike forbrukersegmenter basert på oppfatninger av «grønnvasking» i oppdrettsnæringen:
1. De skeptiske: Disse personene er svært skeptisk til grønne påstander. De er ofte forvirrede og oppfattet det de får opplyst fra oppdrettsnæringen med risiko. Men til tross for skepsisen, viser de relativt høy tillit til næringen.
2. De tillitsfulle: Det minste segmentet av de spurte er kjennetegnet av høy tillit og lav skepsis. Disse forbrukerne har positive holdninger til alle oppdrettssystemer og akseptere sannsynligvis i stor grad grønne påstander.
3. De uinformerte: De fleste av de som ble spurt viste seg å ha lav bevissthet om og moderat tillit til oppdrettsnæringen. De er mindre positive overfor næringen og har stor motstand og skepsis til ny teknologi.
Forbedre tillit og aksept
I EU er det allerede innført tiltak for å bekjempe grønnvasking og beskytte forbrukere mot misvisende miljøpåstander. Nøkkelbestemmelser inkluderer:
- Forbud mot ugrunnede påstander: Generelle miljøpåstander må støttes av bevis.
- Bærekraftsmerker: Merkene må baseres på anerkjente sertifiseringsordninger eller innført av offentlige myndigheter.
Ved å øke forbrukernes bevissthet og gi balansert, vitenskapsbasert informasjon, kan industrien forbedre tillit og aksept for hvordan oppdrettsnæringen drives i flere land i Europa.
Og politikere og industriaktører må samarbeide for å fremme bærekraft og åpenhet, og sikre at havbruk fortsetter å bidra til global mattrygghet.
Politikere kan bruke funnene fra studien til å utvikle målrettede reguleringer og kommunikasjonsstrategier for å bekjempe grønnvasking. Ved å imøtekomme forbrukernes bekymringer, kan de fremme en mer bærekraftig og motstandsdyktig oppdrettsnæring.
Industriaktører kan dra nytte av å forstå hvordan forbrukernes oppfatninger påvirker deres beslutninger, noe som tillater dem å tilpasse tiltak for å bygge tillit og aksept.
Les også: Havbruksnæringen trenger forutsigbarhet og støtte – ikke nye skatter og byråkrati
