Som en del av Regjeringens budsjettforlik er det blitt enighet om en ny kommisjon. Firda Seafood og Øyvind Kråkås vil heller ha politikere med risikoforståelse som sikrer stabile rammevilkår.
Som en del av forliket om neste års statsbudsjett mellom Arbeiderpartiet, Rødt, Senterpartiet, SV og MDG – populært kalt Tutti Frutti-koalisjonen – er man blitt enig om et mandat til det som kalles Omstillingskommisjonen. Denne kommisjonen skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft.
– Førsteinntrykket er at dette viser hvor seigtflytende, symbolpreget og ubesluttsom politikken har blitt, sier samfunnskontakt hos Firda Seafood Øyvind Kråkås til iLaks.
Mot til å skjære igjennom
Et sentralt element i vurderingene som kommisjonen skal drøfte er knyttet til utfasing av olje- og gassproduksjon, samtidig som det er en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk. Det er ikke utenkelig at arbeidet kan medføre konklusjoner som vil påvirke landets nest største eksportnæring, fiskeri- og havbruksnæringen, både innenfor bærekraft og beskatning.
Kråkås legger ikke skjul på at han og Firda Seafood er skeptisk til initiativet.
– Vi er ikke tilhengere av stadig nye kommisjoner, men av politikere som våger å skjære gjennom for å sikre arbeidsplasser, verdier og utvikling. Dette ser mer ut som å skyve avgjørelser og interne motsetninger ut i tid, sier han.
– Så kan man jo håpe at det finnes mot til å involvere folk som har bygd bedrifter, skapt innovasjon og har erfaring med å tilpasse seg endringer, legger han til.
– Kan være fint for politikerne å lære
Firda Seafood sin samfunnskontakt fremhever viktigheten av at utvikling og innovasjon innebærer vilje til å prøve og feile, for å skape lønnsomme arbeidsplasser som kan bære samfunnet videre. Og ikke minst sikre stabile rammevilkår over tid.
– Noen må ta risiko, og det kan være fint for politikerne å lære om. For om man skal tenke næring for fremtiden må man være trofast mot forutsetninger vi har, og ha respekt for næringer som har levert over tid, påpeker Kråkås.
Han levner ingen tvil om hva kystfolket tenker:
– Folk som har blitt kalde på hendene og våte i støvlene har ikke tillit til drømmeri, at alle skal jobbe med noe nytt og trendy på hjemmekontor, mens varene vi trenger skal produseres alle andre steder.
