– Følger daglig i fotsporene til sjefen sjøl, for å lære av det han sitter på av kunnskap

Folkeavstemming om navnet.

Landbasen til Gratanglaks i Foldvika stod ferdig sommeren 2019, og et drøyt år senere skulle fôringen flyttes fra kontrollsenteret på Engenes og til landbasen. Det var tid for å gi senteret et navn. Alternativene var mange, som Fjernfôringa, Kontrollen, Tilveksten med videre, men de ønsket flere navn og det gikk til avstemming blant de ansatte. Det enkle er ofte det beste, også i Gratangen ble etter mye lobbyvirksomhet vinnernavnet Fôrbua.

To av dem som tilbringer dagen i bua er Stian Hansen (30), som har studert Fiskeri og havbruksvitenskap i Tromsø. Mandalitten har sittet i Fôrbua et halvt års tid og kjente Mathias Lundberg fra tida i ishavsbyen der også Lundberg studerte havbruksdrift- og ledelse.

I Fôrbua er også 22-åringen Erik Myrvang fra Gratangen, helt fersk foran skjermene og denne type fôring, men tross sin unge alder har mye erfaring fra Gratanglaks. I Fôrbua går de ansatte turnus, noe de også har begynt med ute ved anleggene. Det har vært viktig for å sikre god rekruttering, mener Trine Lundberg som er mor til Mathias og gift med Tore Lundberg.

Kunne vært bedre
Trine Lundberg sitter rett utenfor bua og sjekker status på årets tall og produksjon. Med sine fem konsesjoner, og algeangrepet fra 2019 som bakteppe forventer Gratanglaks å få et produksjonsvolum på i overkant av 7.000 tonn i år. Ifølge Trine Lundberg vil året bli greit nok, men skulle helst sett et større tall. I tillegg har produksjonskostnadene vært høye.

De har ikke vært like plaget av lus som sine naboer i regionen, men hatt en del ute på Kjøtta, forteller Mathias Lundberg.  De har nettopp satt ut fisk på Myrlandshaug i Gratangen og på Hilderkleiva i Kvæfjord. Lokaliteten på Dyrøya leier de av Nordlaks. I dag leverer Astafjord Smolt om lag halvparten av behovet til Gratanglaks, mens resten kommer primært fra Akvafarm på Senja og Dyrøy.

Foretrekker slakteriet
Gratanglaks har faktisk ikke kontoradresse i den flotte nye bygningen, men fortsatt på Astafjord Slakteri. Noe som har sin naturlige forklaring, ifølge Trine Lundberg.

– Nærheten til slakteriet setter vi stor pris på. Det å kunne gå ned i produksjonen for å se til fisken, og ta en prat med folka er viktig. Siden pandemien kom har vi vært mer her enn på slakteriet. Vi blir nok litt til og fra fremover, sier hun.

Når sant skal sies er ikke fancy kontorlokaler noe høyt på ønskelista til ekteparet Lundberg. Det var først da slakteriet ble bygget i 2008 Gratanglaks flyttet inn i kontorer der. Før den tid hadde de hjemmekontor, forteller Trine Lundberg.

– Vi har fått et tettere forhold til de som er ute på anlegg etter at vi fikk denne landbasen.  De som bor og jobber i Harstad tar turen på en times tid kjøring, og kommer hit noen dager i uka. Da er det fint med møterom og fasiliteter, syns Trine Lundberg.

Rigget for vekst
– I dag tidlig talte jeg faktisk opp antall ansatte til tett på 40 personer. Vi planlegger julebord i år, og det er noe alle virkelig håper blir noe av. Det er et stort behov for å møtes nå. Pandemien og vår egen omorganisering har ført til at mange faktisk ikke har møttes fysisk ennå, sier Trine Lundberg som får full støtte av sønnen som mener det er viktig å kjenne ansiktet på den som går på motsatt skift.

Mathias Lundberg på 23 år ser enda lengre frem i tid, og legger til at bygget gjør de rigget for framtidig vekst.

Felles eierskap
Sammen med mannen har hun vært aktiv i selskapet siden etableringen i 1984. Året før søkte rederfamilien om konsesjon, og etablerte med det Gratanglaks. Den da 20 år gamle Tore Lundberg og en til delte på ett årsverk. Bare et par år senere var det både jobb og penger nok for Tore og enda flere på heltid med laksen.

Et rederi er kjekt å ha i familien når de også satser på Brønnbåt Nord, der Gratanglaks eier en tredel. Brønnbåt Nord Lofoten sjøsetter snart «Skrova», mens en batterihybrid er planlagt sjøsatt til sommeren 2023.

Felles eierskap med andre regionale aktører er sentralt i verdikjeden hos Gratanglaks. I Astafjord Slakteri eier eksportøren Norwell tett på ti prosent, mens Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm eier resten. Sammen eier de to oppdretterne også Astafjord Smolt og Håløy Havservice.

Minstemann er hjemme
Mathias Lundberg er yngste blad i oppdrettsfamilien og avsluttet tidligere i år sin bachelor i havbruksdrift- og ledelse i Tromsø. I likhet med sine to eldre søstre har han vokst opp med mange og ulike oppgaver i bedriften. I sommer ble det hjem til full jobb.

– Det er en stor fordel at barna ønsker seg hjem og vil jobbe for oss. Nå gjelder det å finne sin plass i systemet, og tar over en del oppgaver etter hvert. Det en starter med, ender en gjerne ikke opp med til slutt, sier Trine Lundberg og titter bort på sønnen med mye jobb, men for tida ingen formell tittel.

–  Den offisielle stillingen er ikke på plass, så det blir forskjellige oppgaver der det trengs. Nå er det mye ansvar for innkjøp og særlig på utstyrsdelen. Så er det bare å følge i fotsporene til sjefen sjøl om dagene for å lære av det han sitter på av kunnskap. Det er bare å ta til seg den kunnskapen man kan her, og koble det sammen med den nye kunnskap fra den akademiske utdanninga. Det blir en god blanding med erfaringer, tror Mathias Lundberg.

Slutt på samdrift
Det er flere enn han med uklare stillingsbeskrivelser om dagen. I mai 2020 startet prosessen med å avslutte samdriften med Kleiva Fiskefarm. Fortsatt er det noen løse tråder å nøste i.

På Ånderkleiva ved Andørja er slaktinga av den største fisken i gang, og til våren skal lokaliteten være tømt.

– Vi har oppgaver vi tar tak i som vi må lande de ulike oppgavene på. Ser jo at det henger igjen ting, men ting tar tid. Det er mye vi har hatt i fellesskap som skal fordeles, og nytt må handles inn. Snart er alt på plass og vi får arbeidet oss inn i de ulike rollene, og vi ser hvordan vi best skal drifte de ulike forholdene, sier Trine Lundberg.

Det felles eierskapet selskapene har i slakteri, smolt, service og «ØyMerd» forblir som i dag. Lundberg har ingen planer om å endre det, og forteller at alle som driver oppdrett i Astafjorden har et veldig godt samarbeid.