Flere ILA-utbrudd blant vaksinert laks: – Første gang vi har sett, sier Pharmaq-sjefen

Nyheter
0

Tross økt vaksinebruk i nord, er det registrert flere ILA-utbrudd i vaksinert fisk den siste tiden. Pharmaq har likevel troen på at vaksinen bidrar til å bekjempe sykdommen.

Etter flere påviste tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA) i Vesterålen og mistanker om smitte i Troms, er sykdommen igjen høyt på dagsordenen i oppdrettsnæringen. En rekke oppdrettere har blitt rammet, og store mengder fisk har gått tapt.

Administrerende direktør i vaksineprodusenten Pharmaq, Bernt Martinsen, forteller at den siste smittebølgen skiller seg ut:

– Stort sett har ILA-utbruddene rammet ikke-vaksinert fisk. Dette er den første gangen vi har sett utbrudd på flere anlegg med vaksinert fisk, på samme tid. Det kan skyldes at smittepresset har vært såpass høyt, sier han til iLaks.

Administrerende direktør i Pharmaq, Bernt Martinsen. Foto: PHARMAQ

40 prosent vaksineres
Martinsen anslår at rundt 40 prosent av all norsk oppdrettslaks vaksineres mot ILA. Bruken er størst i Nord-Norge og på Vestlandet – i Midt-Norge er det langt mindre vanlig.

– De store aktørene som Mowi, SalMar, Lerøy og Cermaq bruker vaksinen der de tror risikoen for utbrudd er størst. Nå blir det opp til dem om de ønsker å utvide bruken, sier han.

Så langt er det bekreftet utbrudd ved lokaliteter til Nordlaks, Holmøy Havbruk, Egil Kristoffersen & Sønner og SalMar.

Les også: ILA-utbruddene i Nordland og Troms: – En alvorlig situasjon

– Demper symptomer og reduserer dødelighet
ILA er meldepliktig og ved påvist smitte blir det opprettet en restriksjonssone for å bekjempe sykdommen og for å begrense videre smittespredning.

Mattilsynet kan beordre oppdrettere til å slakte ut, eller destruere all fisk på en rammet lokalitet. Derfor er det ikke alltid at ILA-vaksinen får muligheten til å gjøre jobben sin, forklarer Martinsen.

– I likhet med for eksempel en Corona-vaksine, så hindrer ikke vaksinen vår smitte, men reduserer dødelighet og symptomer på sykdom. Man kan risikere å måtte slakte ut all fisken, selv om mye av den muligens kunne ha overlevd ved hjelp av vaksinen.

– Men vaksinen kan også hjelpe fisken å overleve lenge nok til at den er stor nok til å slaktes ut, i stedet for å måtte destrueres. Det er selvfølgelig mye mindre kostbart, sier Martinsen.

Pharmaq opplevde økt etterspørsel etter vaksinen i 2024, da det var flere tilfeller av ILA både på Vestlandet og i nord. Men i 2025 har ikke den nye smittebølgen gitt utslag i salget ennå, ifølge Martinsen.

– Mener vaksinen har god effekt
Mattilsynet har opprettet fire restriksjonssoner i Vesterålen og følger situasjonen tett. I tillegg er det meldt om mistanke i Bø og Senja, samt tidligere påvisninger i Finnmark og Trøndelag.

Martinsen forteller at Pharmaq vil gjøre sitt beste for å fortsette å dekke vaksinebehovet i fremtiden.

– Vi mener at denne vaksinen har en god effekt og gir beskyttelse mot sykdommen. Så må vi sørge for at vi har nok vaksiner tilgjengelig, og det skal vi gjøre. Det er imidlertid viktig å få beskjed fra kunder i god tid dersom de ser for seg å øke bruken, avslutter han.

Her vises restriksjonssonene for ILA i Vesterålen. Grafikk: Barentswatch