Hun mener enda mer av restråstoffet fra fiskeri må utnyttes.
Siv Ingerid Østervold, adm. direktør i Hordafor.
– Oppdrettsnæringen skal vokse, men mange sier at fôr er en knapphetsfaktor. Det er et skikkelig paradoks. Hvordan kan fôr være en knapphetsfaktor når man har 2-300.000 tonn biprodukt fra hvitfisk rett utenfor stuedøren som aldri når land, spør hun.
– Verdt å ta vare på
I 2014 ble 280.000 tonn restråstoff fra fisket etter hvitfisk, som torsk og sei, kastet på havet, ifølge tall fra Sintef.
– Vi har full utnyttelse av alle biprodukter og restråstoff fra pelagisk industri, og full utnyttelse av alt fra havbruk, men med hvitfisk har man en god del som ikke blir tatt med på land, sier seniorrådgiver Roger Richardsen ved Sintef Fiskeri og havbruk.
Han har blant annet vært med og laget en rapport om potensialet for restråstoffet.
– Dette er råstoff som er verdt å ta vare på både ut fra bedriftsøkonomiske og nasjonaløkonomiske hensyn. Det går rett inn i verdikjeden for fôr til havbruk. Å ta vare på alt av marine proteiner og oljer har en verdi på alle måter, sier Richardsen.
- Les også: Disse lager ny industri av fiskeavfall
Plassmangel
Det kan skje ved at mer av fiskeavfallet ensileres om bord. Ensilering vil si at maursyre tilsettes finkvernet fiskeavfall for å konservere restråstoffet. Enzymer fra fisken hydrolyserer proteinet, noe som gjør at fiskeavfallet blir forfordøyd som morsmelk, tyntflytende og pumpbart.
Fakta
- Hordafor ble startet i Austevoll av Siv Østervolds far, Odd Karsten Østervold, i 1983.
- Han var skipper på fiskebåt, og drev også med produksjon av lodderogn.
- Kun ti prosent er rogn, resten går bort, dermed ville han begynne å ensilere om bord i båten for å ta vare på restråstoffet.
- I stedet ble båten solgt, og Hordafor opprettet.
- Selskapet har i dag to fabrikker, en på Austevoll og en i Lovund, gjennom datterselskapet Aquarius
- I 2014 var omsetningen 400 millioner kroner, og overskuddet på 43 millioner.
Plassmangel om bord er hovedårsaken til at det ikke skjer i dag. Båtene har begrensninger på lastekapasitet, og prioriterer å få selve fisken i land.
– Myndighetene må være med og bidra for å gjøre dette mer attraktivt, sier Siv Østervold.
Skattefritak på inntekter fra restråstoff, høyere kvoter til dem som tar med biprodukter til land eller tilskudd til nødvendige investeringer om bord, er noen av mulighetene, mener hun.
I gang på tre båter
Hordafor har installert ensileringsanlegg på tre båter, og betaler dem for restråstoffet de tar med til land.
– Å ensilere om bord krever ikke ekstra folk, og du tjener mer på fangsten du allerede har om bord, uten særlig ekstra arbeid, sier Østervold.
Hun håper flere ser verdien av å ta vare på restråstoffet etter hvert.
Bærekraftig
Hordafor 4 til kai på Hordafor Salthella. Foto: Kato Hammervold
Hordafor har seks båter som henter restråstoff fra oppdrettsanlegg, slakteri, fiskemottak og foredlingsanlegg langs hele kysten.
Ved fabrikken til datterselskapet Aquarius på Lovund i Nordland brukes restråstoff fra hvitfisk til å lage proteinkonsentrat og fiskeolje, som igjen brukes i fôr til oppdrettsfisk.
– Det inngår som en av de marine ingrediensene i fiskefôr. Det som er bra er at det er bærekraftig og gjør pelletene sterkere. Vi bruker noe som var et avfall, sier Østervold.
– Har allerede et marked
Restavfall fra lakseslakteriene blir prosessert i fabrikken i Austevoll, og produktene herfra eksporteres til europeisk fôrindustri.
Østervold tror flere vil satse på biprodukter av fisk fremover, men håper trøkket legges på å få verdiskapning av hvitfiskrestene som i dag ikke utnyttes.
– Forskning er viktig, men det er også viktig å satse på verdikjeden vi har, og som fungerer. Vi har allerede et marked for proteinkonsentrat og fiskeolje. Det trengs i fôr til både fisk og dyr. Jeg tror det vil komme nye produkter i tillegg, men jeg tror ikke alle de hundretusener av tonn med uutnyttet restråstoff kan puttes i reagensrør og bli til kosmetikk.
