Flatanger Settefisk slet i åresvis med å finne en løsning for slambehandling. Slik nådde de målet om bærekraftig oppdrett

I dag renses avløpsvannet med god margin til offentlige miljøkrav, og slam fra rensing av utslipp går til gjødsel i landbruket. 

Men bak disse oppnådde resultatene ligger en trøblete historie.

I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon.

Det som skulle være starten på noe bra, ble istedenfor et stort problem for settefiskprodusenten. Med den nye konsesjonen kom også nye krav til rensing av avløpsvannet.

Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år.

– Utfordringen var at på det på den tiden ikke fantes noen gode løsninger for en god bearbeiding av slammet, sier Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk.

Kostbart
Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten.

– Det var fullt mulig å rense avløpsvannet slik myndighetene krevde. Men det ville gi gigantiske mengder tynt slam med 98 prosent vann. Dette ville kreve enorme tankvolumer, kostbare transporter og høye priser ved levering. Vi hadde heller ingen god destinasjon for slammet. Her på kysten der det kun er beite og mjølkeproduksjon. Å spre det på beitemark ville ende med at det havnet i et vassdrag, som ny forurensning, forteller Skorstad.

– Tung og ubekvem periode
Flatanger Settefisk måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å se på løsninger.

– Heller ikke SINTEF hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Skorstad.

Man satte ut ord om at man ønsket å være en pioner i renseløsninger for oppdrett. Forslag kom fra fjern og nær. Pilotforsøk ble gjennomført høsten 2010. Det ble arrangert seminar og SINTEF og Bioforsk ble koblet på prosjektet. Dette endte i en rapport høsten 2011, men fortsatt så man ingen aktuell teknologi som var god nok og som kunne vise til erfaring.

– Å investere titalls millioner i en usikker løsning var ikke noe godt alternativ, og vi holdt igjen, selv med et voldsomt press fra miljømyndighetene, sier Skorstad.

Gjennombruddet
Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp.

– Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet steg, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad.

Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene.

– Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Vi samarbeider med framoverlente bønder og kan i dag levere næringsrikt, naturlig slam som beriker jorda. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad.

Investert store summer
I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på ca. 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbonde på Skogn som tar alt han kan få.

Slammet er klassifisert og godkjent etter offentlige grenseverdier.

– Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad.

– Ringen er sluttet
Anlegget ble startet opp for tre år siden og har vært i drift stort sett kontinuerlig siden den gang. Opplegget for bearbeiding av slam fra avløpsrensingen består av en fortykker, en avvanner og en skånsom tørke.

– Vi gikk til dette med åpne øyne og regnet med en del justeringer underveis. Vi så fort at tørkekapasiteten ikke holdt hva den lovet på denne type slam, så vi doblet for et år siden kapasiteten på tørka. Det har vært en spennende reise, og i dag kan vi si at vi har et anlegg som fungerer godt, krever beskjedent med oppfølging og som bruker lite energi under tørking. Varmepumpe og varmegjenvinning er involvert, forteller Skorstad.

Slammet fra Flatanger Settefisk har også vært forsøkt blandet i organisk gjødsel og har mottatt svært gode tilbakemeldinger. Man opplever landbruket i regionen som interessert og samarbeidsvillig.

– Det er rikt på nitrogen og fosfor. At slammet tørkes skånsomt gjør at næringsverdien bevares. Det er også energimessig fornuftig, siden vi benytter oss av varmegjenvinning, som er mest effektiv ved lav temperatur og gir lav strømregning, som er viktig i det lange løp. Innholdet av sink og kadmium er noe høyt, men ikke faretruende. Planter må ha sink. Vi ligger i grenseland mellom klasse 1 og 2 etter offentlig skala og har lagt oss i klasse 2 for å ha litt margin. Vi ser ingen praktiske begrensninger for bruk av slammet i landbruksformål, så ringen er sluttet, sier Skorstad.