ZERO har i et leserinnlegg 13. januar kommentert vår vurdering av mulighetene for elektrifisering av havbruksfartøy. Våre analyser peker på samme konklusjon som ZERO, men innlegget gjengir vurderingene våre feil, og vi har behov for å kommentere dette.
I leserinnlegget hevdes det at vi i liten grad belyser hvordan nettilgangen slår ut for ulike fartøytyper. Dette er feil. Vi har vurdert dette nøye, på bakgrunn av dybdeintervjuer med flere oppdrettere og spesialiserte servicebåtrederi i havbruksnæringen. I disse intervjuene kom det tydelig fram at det er et skille mellom lokalitetsbåter og servicefartøy som betjener flere lokaliteter. Lokalitetsbåter har et forutsigbart forbruksmønster med stor grad av mulighet for lading om nettene. Spesialiserte servicefartøy har derimot et langt mer krevende forbruksmønster, med innslag av både langvarige og energikrevende operasjoner, samt lite lediggang som kan kombineres med lading. Servicefartøyene har derfor behov for betydelig ladekapasitet om de skal elektrifiseres.
For å ta høyde for denne variasjonen i havbruksflåten, har vi utviklet et lavt scenario som kun retter seg mot elektrifisering av lokalitetsbåter, og et høyt scenario som også dekker den øvrige flåten. Det høye scenariet fordrer en økning i sjømatnæringens nettbehov på 1680 MW, en vekst på om lag 170 prosent av dagens behov. Det vil være svært krevende å sikre en effekttilgang i denne størrelsesorden gitt dagens nettkapasitet, og bildet kompliseres av at behovet vil oppstå på mange, spredte lokasjoner. Det lave scenariet fordrer en økning i sjømatnæringens nettbehov på om lag 16 prosent fra dagens nivå. Selv om en slik omstilling vil være krevende enkelte steder, er det langt mer gjennomførbart enn det høye scenariet.
Forskriften som har vært på høring, skiller ikke mellom lokalitetsbåter og andre servicefartøy. Vårt høye scenario er derfor tettest på en faktisk etterlevelse av forskriftens krav. Gitt ledetidene som foreligger for å styrke transmisjons- og regionalnettet vil imidlertid et slikt generelt krav fordre at tidsfristen forskyves, eller at man tillater utstrakt bruk av dispensasjoner. Det lave scenariet dekker om lag 40 prosent av dagens utslipp fra havbruksflåten. Dette vil være et viktig bidrag i å redusere havbruksflåtens klimagassutslipp, men det er altså ikke nok for å tilfredsstille kravene som forskriften stiller.
Vi er enige med forfatterne i at mer effektiv utnyttelse av den eksisterende nettkapasiteten kan bli et viktig bidrag, noe vi også har påpekt i et tidligere FHF-finansiert forskningsprosjekt i samarbeid med Sintef. Samtidig er det avgjørende at dagens flaskehalser adresseres. Før man har gjort dette vil det være utfordrende å lykkes med en bred elektrifisering av de mer energikrevende delene av sjømatflåten.
