– Vi har forventninger til hva slik datainnsamling kan bety i det lange løp for lakseproduksjonen, sier daglig leder Roy Alapnes.
Senjabedriften produserer 11.000 tonn laks årlig. Halvparten av produksjonen er økologisk laks. Her er Flakstadvåg pionerer i Norge. Produksjon av økologisk laks innebærer blant annet at fisken har god plass i merda, samt en litt annerledes meny. Fôret til den økologiske laksen skal blant annet ha basis i fiskeavskjær eller fiskeråstoffer som ikke brukes til menneskemat.
– Fiskeoppdrett krever oversikt og kontroll på alle områder. Fôring er det viktigste og mest kostbare vi holder på med. Det er viktig å fôre riktig og gi fisken nok mat til riktig tid. Fôringen avhenger igjen av mange forhold som påvirker fisken og fiskens appetitt. Gjennom målinger og datainnsamlingen vi nå får gjennom FEED, håper vi på sikt og kunne danne oss et bedre bilde av hvilke faktorer som påvirker, i kombinasjon med vår egen kunnskap og erfaring med fôring, sier Alapnes i en pressemelding.
Oversikt
I tillegg framholder han viktigheten av at flere i bedriften får oversikt og kan forholde seg til dataene og opplysningen løsningen gir.
– I tillegg selvsagt, til alle opplysninger og målinger vi er pålagt å rapportere eller ha oversikt over vis a vis myndighetene, sier Alapnes.
JM Hansens tjeneste FEED ble lansert i oktober i år og har blitt svært godt mottatt av oppdretterne.
– Og det er veldig hyggelig at en lokalt eid oppdretter går i front ved å systematisere og ta i bruk data i produksjonen, sier kommersiell direktør Sverre Benjaminsen i JM Hansen.
I tjenesten han tilbyr oppdretterne, tar JM Hansen ansvar for anskaffelse, installasjon og drift av alle nødvendige sensorer i og ved merda og fôrflåta. Det mest verdifulle er likevel dataene disse gir fra seg, som oppdretter trenger for å ta beslutninger om fôringen.
Mot mer automatisering
– Opplysningene fra de ulike sensorer, samt offentlige datakilder, samles og sammenstilles i en dataplattform. Samlet gir dette verdifulle kvalitetsdata som presenteres i et lettfattelig og oversiktlig bilde på dataskjermene, tilgjengelig for alle som inngår i matproduksjonen. Over tid og i et lenger perspektiv vil man ha samlet historiske data, og benytte maskinlæring og kunstig intelligens for ytterligere å forstå hva som påvirker fôringen. For helt i siste ende å kunne gjøre fôringsoperasjonen mer automatisert, sier Benjaminsen.
Flakstadvåg Laks har hatt FEED i drift i et par uker. To montører fra JM Hansen fikk i løpet av ei uke alt utstyret på plass. Deretter følger opplæring og videre oppfølging.
– Vi er fortsatt i etableringsfasen med FEED, men vi ser allerede nå at presentasjonen av opplysninger fra de ulike målestasjonene for vær, vind, strømforhold, saltinnhold i sjøen, oksygentetthet og fôrkvantum blant annet, er informativ og lettfattelig, sier Alapnes.
Verdien av datainnsamlingen gir kunnskap til hele bedriften, lover JM Hansen som er landsdelens største kompetansebedrift innen elektroinstallasjon og automasjon. I utviklingen av FEED mot databaserte erfaring i fôring, samarbeider de med maskinlæringsmiljøet i Trondheim. Teknologibedriften Searis har laget softwaren Clarify, som visualiserer og sammenstiller opplysningene fra datapunktenen i en tidslinje for enkel oversikt.
– Men dette blir først og fremst verdifullt nå den kombineres med oppdretternes mangeårige kompetanse og ekspertise på fôring. Nå starter utviklingsløpet med månedlige møter mellom oppdrettsbedriften og vår nytilsatte og første dataekspert innen maskinlære og datanalyse. Sammen skal vi fortolke data og lære å bruke dataene, sier Benjaminsen.
