Et steinkast unna anlegget ligger røde sommerhus mellom lyse svaberg, og måkeskrik er å høre i det fjerne. Grønt sjøvann skvulper fredfullt mellom merdene, og laks på snart tre kilo spreller viltert over vannoverflaten i en av de 40 merdene bedriften har i drift på lokalitet Espnestaren på Frøya.
På Måsøvals oppdrettsanlegg er det ingenting som avslører problemene bedriften har slitt med de siste årene.
I mars rapporterte iLaks at Måsøval i fjor stod overfor sine aller største utfordringer. Bedriften måtte både betale i dyre dommer for behandlingsforsøk mot lus, og på grunn av mange behandlinger, hadde de høy dødelighet og tap av biomasse på oppdrettsanleggene sine.
– Høst 14 skulle gitt oss produksjon og inntekt i første halvår 2016, men ble i hovedsak slaktet høst 2015. Måsøval har i 2014 og i 2015 til og med august hatt tilnærmet 100 prosent utnyttelse av våre konsesjoner. Fra Q4 2015 og frem til i dag har ligget på omkring 75 prosent kapasitetsutnyttelse. Vi vil dersom vi lykkes med nye våpen være tilbake på 100 prosent fra og med August i år, sier Asle Rønning, daglig leder for Måsøval Fiskeoppdrett til iLaks.
Siste nytt om HeliXiR
35 millioner kroner er allerede brukt av prosjektets brutto kostnadsramme på rundt 100 millioner kroner. Helixir er et FOU prosjekt med et titalls delprosjekter som blant annet omhandler fiskevelferd ved behandling, ny bruk av eksisterende behandlingsmidler og bruk av nye midler for behandling. Flere forskningsinstanser og leverandører til Havbruksnæringa er engasjert.
HeliXiR er en flåte som pumper fisken inn i et kammer. All fisken bruker like lang tid igjennom, og inni kammeret er det et vannbad som er kontrollert og overvåket, og som har en perfekt konsentrasjon av medisin.
– Forventningene våre til Helixir er at vi skal klare å finne et effektivt middel mot lakselus og at det etter hvert skal bli en generell behandlingsform.
Avlusningslekteret skal, i motsetning til andre medisineringsalternativer, ikke slippe ut medisin og kan derfor tilrettelegge for bedre fiskevelferd fordi laksen for presis oppholdstid. På bakgrunn av dette delte miljøutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune ut miljøprisen til HeliXiR i 2015.
– Det siste vi har gjort er å kvalifisere metoden fiskevelferdsmessig. Vi har prøvd å måle om det er greit for fisken å være igjennom en mekanisk behandling. Det gjøres i forskjellige fiskestørrelser og temperaturer. Våre faste arbeidspartnere; Veterinærinstituttet, Åkerblå og SINTEF hjelper oss med å måle både vannkvalitet og tar prøver av effekt og stressnivå på laksen.
Fordi Måsøval fikk avslag på søknaden om utviklingstillatelser basert på HeliXir i april, er forskningsprosjektet satt på vent mens de venter på Nærings- og Fiskeridepartementets ankebehandling.
Ukentlig kamp
På tross av lusen, er bedriftens regnskapstall over de siste tre årene fremdeles konkurransedyktige sammenliknet med konkurrentenes. Rønning bekymrer seg likevel for dyrevelferden, og håper de så snart som mulig kan fortsette utviklingen av HeliXiR.
– Jeg tror det verste er for medarbeidere som hele tiden må gå å behandle fisk, og du ser at det ikke er bra for dyrevelferden i lengden. I perioder som i fjor høst, da hverdagen for alle i Måsøval handlet om behandling av laks med risiko for dårlig fiskevelferd og dårlig resultat, så kan noen og enhver lure på hva man holder på med. Jeg er glad for å ha medarbeidere som også i slike perioder holder motet, håpet og humøret oppe, sier Rønning.
Stian Michalsen jobber som driftstekniker på Måsøval Fiskeoppdretts anlegg på Frøya. I dag styrer han den eksterne fôringen av laksen og i dette øyeblikk observerer han aktiviteten i merde nummer 11. Fra kontoret er hele oppdrettsanlegget i sikte, likevel konsentrerer han seg om de åtte skjermene på kontoret han sitter på. De gir han informasjon om hvor mye fôr som gikk ut til laksen dagen før, slik at han kan styre dagens fôrmengde deretter.
Flere tusen laks svømmer ivrig rundt, og noen får seg en matbit før de svømmer videre. Mellom spørsmålene snur Michalsen seg unna skjermene, men tydelig oppslukt av det han arbeider med.
– Legger dere merke til lakselusen her?
– Ja, det gjør vel de fleste. Vi har akkurat hatt våravslusning, og det er nesten ikke lov til å ha noe lus i det heletatt. Det er ganske strengt, så vi må passe på det. Det registreres lusetall hver uke, og det rapporteres til Altinn og Brønnøysundsregisteret. Det er en av de aller viktigste rutinene vi har, svarer Michelsen.
Måsøval Fiskeoppdrett investerte i fjor i en Thermolicer sammen med Lerøy Midt. I tillegg har de brukt rensefisk levert av lokale fiskere på Frøya i mange år. Det er et virkemiddel de bruker fra juli til september, og Michelsen vektlegger viktigheten av løsningen.
– Vi klarer å supplere bra med både rognkjeks og leppefisk, og i tillegg er vi påpasselige med renholdet, så kan vi berge mer laks, men det er vel fåtallet som klarer å slippe helt unna.
Et stort steg for Måsøval
Måsøval kom igjennom årets våravlusningen på en grei måte. Så langt i år har de nesten ikke hatt observasjoner på anlegg over kravene som er stilt fra myndighetene. Fra merde nummer 11 er det ingenting som tyder på at laksen har vært igjennom en eneste behandling. 100 000 atlanterhavslaks er håndplukket som de beste i sin generasjon, og aktivitetsnivået deres reflekterer ingenting annet enn det. Selv om kampen mot lusen er kontinuerlig, er Rønning positiv til at næringen vil finne løsninger i fremtiden.
– Målet er å finne en metode og et middel som virker mot lakselus også må vi få tillatelse til å bruke det operativt og kommersialisere det. Vi ønsker å bidra til at næringen skal kunne få enda et våpen mot lakselus, sier han før han avslutter.
– Det blir et lite steg for menneskeheten, men et stort steg for oss i Måsøval.
