Fiskeriministeren: – Det skal ikke handle om å få mer inntekter til staten. Nei, nei, nei.

Marianne Sivertsen Næss (Ap) adresserer det gule farevarselet langs kysten, og avviser samtidig at tapsavgiften skal være en melkeku for statskassen.

Morgenkaffen er i ferd med å inntas på Clarion Hotel Bergen Airport, av de oppmøtte på AqKva-konferansen. Alles øyne er vent mot scenen. Der står fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Hun starter med å gratulere næringen, som til tross for Trump-toller og biologiske utfordringer oppnådde eksportrekord i 2025.

– Det viser hvor konkurransedyktig norsk sjømat er, slår statsråden fast.

– Det er ingen motivasjon i det
Av konferansier Solveig Van Nes blir statsråden utfordret på regjeringens forslag om tapsavgift. I havbruksmeldingen har de foreslått at tapt fisk, altså død eller rømt fisk, skal dekkes med en avgift. Nes påpeker at omstillingen i næringen allerede vil kreve enorme investeringer. Er det da riktig å pålegge næringen en tapsavgift på toppen?

– Bør man ikke få konsentrere seg om å få investere i ny teknologi, spør Nes.

– Både i NOU og modellen i havbruksmeldingen ar dette en del av det som handler om individuelle insentiver. Det handler om at det skal være lønnsomt å drive bra, svarer Næss.

Det handler også om at dårlig drift skal komme med en kostnad, eksempelvis om man har høy dødelighet, forklarer hun. Statsråden påpeker at tapsavgiften er foreslått, men ikke vedtatt. Samtidig benekter hun at tapsavgiften er designet for å fôre statskassen.

– Det skal ikke handle om å få mer inntekter til staten. Nei, nei, nei, sier hun.

Les også: Vestlandsoppdrettere om tapsavgift: – Vi er generelt imot nye avgifter, det er politisk latskap

– Ikke en utvikling vi er fornøyd med
Næss minner også om at havbruket står overfor betydelige utfordringer, og at de tre grønne områdene langs kysten (PO1, PO12, PO13) står i fare for å få gult lys – jamfør trafikklysordningen.

– Tendensen er tydelig. Flere områder beveger seg mot gult. Det er ikke en utvikling vi er fornøyd med. Men det er en utvikling vi er klar over, sier ministeren.

Ordningen er foreslått skrotet i havbruksmeldingen, til fordel for lusekvoter. Å finne den mest effektive måten å regulere utslipp av lakselus på, er førsteprioritet i arbeidet med meldingen. Ifølge Næss legges det opp til en åpen prosess for å sikre gode innspill til regjeringens løsningsforslag. Sikrer man dette, ser hun stort potensial i politikken som kan springe ut av meldingen.

– Det mener jeg er starten på en ny æra for norsk havbruksnæring. Vi er godt i gang med oppfølgingen. Nå gjelder det å holde tempoet oppe, samtidig som vi gjør ting i rett rekkefølge. Mange er engasjert i det her, og mange er utålmodige. Det skal vi holde ved, for det er jeg også. Bred involvering og godt samspill er helt avgjørende for at dette skal lande godt, og ikke minst stå seg over tid, sier statsråden fra scenen.

Forslag, ikke forskrift
Næss gjentar at hun ser på havbruksmeldingen som en «gedigen miljøfleksordning», og vil samtidig være tydelig på hva meldingen ikke er:

– En stortingsmelding er ikke et lovforslag, og heller ikke en forskrift. Likevel er det mange som tror nettopp det. En stortingsmelding er regjeringens forslag til fremtidig politikk, sier hun.

Havbruksmeldingen har altså flere runder med utredning og innspill igjen, før man kan lande på noe. Som et utgangspunkt står Stortinget og regjeringen samlet om at bærekraften må sikres i havbruket, og at det skal lønne seg for næringsaktørene å ta gode valg for miljøet og fisken, forteller Næss.

Les også: Fiskeri- og havministeren: – Dette er egentlig en miljøfleksordning i bredt