Fisken som spiser lus til dessert

I Kjørsvikbugen i Aure kommune i Møre og Romsdal jobber noen dedikerte røktere med å avle fram lusespisere, hele veien fra rognpose til voksen rognkjeks.

– Denne blir inntiværing, ja, bekrefter Henny Førde fra Måsøval Fiskoppdrett til Hitra-Frøya.

Den grønne rognkjeksen som har sugd seg fast på hånden hennes skal om en måneds tid settes ut i selskapets oppdrettsanlegg ved Inntian på Frøya. Der skal den jobbe som rensefisk: spise lus av laksen.​

Vi er i Bioparken i Kjørsvikbugen, hvor Tjeldbergodden Rensefisk holder til. I lokalene er det drevet flere typer landbasert oppdrett, blant annet på piggvar. Men siden februar 2015 er det klekket ut og alet opp rognkjeks i karene. Måsøval Fiskoppdrett eier selskapet sammen med Refsnes Laks og Morefish, og som biologisk kontroller i Måsøval har Henny Førde et spesielt ansvar for bruken av rensefisk i selskapet.

Rensefisken får mye av æren
Etter det svært alvorlige lusepåslaget i 2016, kunne Måsøval konstatere at de i 2017 hadde god kontroll på lusa. Dette skyldes mange ulike tiltak, men de tillegger bruken av rensefisk mye av æren for dette. Førde forteller at Måsøval har en egen rensefiskansvarlig på hvert anlegg.

Henny Førde sier de har spesielt troa på denne runde fisken med det sjarmerende utseende som ales opp i Kjørsvikbugen.

– Rognkjeks viser seg å være en lettere art å drive oppdrett på enn leppefisk. Og så handler det mye om hvordan vi følger opp fisken i merden. Det er prøvet og feilet mye. Ett eksempel er at man trodde at rensefisken levde av lusa, og at man ikke skulle fóre den, fordi da ville den ikke bry seg om å spise lus. Men det man har funnet ut nå, er at den må ha en annen middag. Lusa spiser den til dessert, forteller Henny Førde.

Koster opp de siste larvene
Driftsleder Odd Arne Kjørsvik tar oss med rundt på anlegget. Produksjonen skjer i flere stadier, og det blir noen skifter av antrekk og skotøy før man er sluset gjennom alle avdelingene. Vi tar runden fra der bøttene med rognsekker står, til de største karene med rognkjeks på cirka 40 gram, som skal vokse seg litt større, før de kan settes ut i merdene.

I avdelingen med nyklekte larver står røkterne Ann Kristin Kjørsvik og Agnete Dromnes med noen små blå plastkoster ned i karene. Disse brukes til å få opp de siste enkeltlarvene fra rognposen. Ingen skal gå til spille.

– Hvis du tenker at hver av disse kan bli til en voksen rognkjeks, som kan selges til oppdretterne for 20 kroner stykket, så skjønner du sikkert hvorfor vi er nøye med å få med oss hver enkelt larve, sier driftsleder Kjørsvik.

– Og vi har veldig dedikerte folk som jobber som røktere her. De har et eierforhold til fisken, legger han til.

Selskapet har elleve ansatte. I fjor produserte og solgte de 1,5 millioner rognkjeks. Det var Måsøval og Marine Harvest som var de største kundene. I år har de forventninger om å komme opp i 1,9 millioner.

– Vi er som laksenæringen på 80-tallet
Oppdrett av rognkjeks er nytt. Det kom for alvor i gang i 2013, men allerede nå er det ett sted mellom 30 og 40 rognkjeksoppdrett langs kysten.

– Vi befinner oss der som laksenæringen var på 80-tallet. Vi er ikke utlært. Men rognkjeksen er en enkel fisk å ha med å gjøre. Den vokser og trives, forteller Kjørsvik.

Fra den er nyklekt larve til den er stor nok til å settes ut i sjøen, får den flere ulike typer fôr. I en fase får den dyreplankon produsert av selskapet Planktonic i Trondheim. Dette selskapet er eksempel på et nytt ledd av bedrifter som har kommet til som en følge av oppdrettsnæringas vekst: de betjener oppdrettene som betjener laksenæringen.

Rognkjeksen er ikke mange gram før den går over til å spise pellets. Og det får den resten av oppholdet på Kjørsvikbugen, og der den skal leve sitt voksne liv i en eller annen laksemerd. For som sagt: Lusa spiser den til dessert.​