– Fiskehelsen ble ikke ivaretatt på en god nok måte. Vi måtte til slutt spørre oss selv om når nok er nok

Nyheter
0

Wilsgård reflekterer over triploid laks.

I 2013 var planen å sette ut én million steril laks i sjøen. Målet var å forhindre at rømt oppdrettsfisk formerte seg med ville artsfrender. Seks norske oppdrettere skulle delta i den største kommersielle testingen av steril laks noensinne.  Wilsgård Fiskeoppdrett var en av dem.

– Det triploide prosjektet var jo en god idé. Jeg tror det er viktig at vi i Norge har testet det ut. I de grønne konsesjonene var ett av kriteriene å hindre effekten av rømming. Det at fisken ikke kunne formere seg var et godt tenkt tiltak, forteller Fredd Wilsgård til iLaks.

Skolepensum
Sammen med Norway Royal Salmon jobbet de tett opp mot universitetet i Stirling, som den gang var ansett for å være lengst fremme på triploid laks. Den sterile fisken var et resultat av langvarig forskningsinnsats støttet av Forskningsrådet. Den triploide laksen var mer følsom for høye temperaturer og lavt oksygeninnhold.

– Det var skolepensum da vi søkte om grønn konsesjon i 2013. Forhold som oksygen og temperatur i sjøen var avgjørende for å lykkes. Derfor satte vi i Wilsgård oss ned med NRS, og tenkte hvor i Norge er det vi har lav temperatur og gode oksygenforhold, jo det er i Nordnorge, sier Wilsgård.

Settefisk i karene hos Skardalen Settefisk i Kåfjord. Selskapet fikk dispensasjon for å sette ut 720.000 triploid smolt. (Illustrasjonsfoto: wilsgaard.no )

Han forteller de aldri har over 15 grader eller noen utfordringer med oksygennivå.  Derimot var det over to perioder ekstremt innsig av sild i Bergsfjorden, slik at oksygennivået i fjordsystemet gikk ned.

– Vinteren 2015/2016 logget vi nivået hele tida og unngikk dødelighet. Vi hadde en periode på tre uker med minimal fôring da silda kom inn. Jeg har hatt BBC på besøk ute på anlegget der mens tre sildesnurpere lå og lastet rundt, en fantastisk opplevelse å se den aktiviteten.

Et blindspor
Jan Raa som er doktor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, uttalte i juli 2014 til E24 at den triploide fisken er mer utsatt for infeksjoner og lakselus enn normal fisk. Han hadde fått oppdrag fra Cermaq om å vurdere de biologiske konsekvensene. Han konkluderte med at dette var et økologisk blindspor. Innad i bransjen var det på tvers sterke meninger tilknyttet prosjektet.

Cermaq advarte mot omdømmetap. Faggruppen for tildeling av grønne konsesjoner mente steril laks ikke ville skade omdømme til Norge som laksenasjon.

Faggruppen avslo alle klagene på tildeling av grønne konsesjoner. i juni. Derfor måtte fiskeriministeren behandle klagene. Redaktøren i iLaks skrev i august 2014 at dette ga daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker en politisk hodepine.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Foto: NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Foto: NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET

– Wilsgård Fiskeoppdrett fikk to grønne konsesjoner, hadde tre vanlige så to av dem måtte konverteres til grønne etter to år. Det var også grunnen til at når vi satt igjen med fire grønne og en blå, fant ut at vi måtte prøve å få en grønn til, slik at alt blir grønt når det konverteres i 2023. De grønne konsesjonene kjøpte og betalte vi for, kommersielle konsesjoner. Vi har aldri fått drive dem som kommersielle, det får vi lov til først nå fremover, sier Fredd Wilsgård.

– Når er nok, nok?
Problemet til den triploide var ikke temperatur og oksygen, men skinnhelse og sårdannelser og da kommer også andre utfordringer. Vår enkle forskning innenfor Wilsgård og NRS ble at det var 30 prosent større sjanse for ILA på triploide enn diploid, forteller Fredd Wilsgård.

– Vi søkte i 2013 og i 2015 kom nye regler og forskrifter ved lusehåndtering. 2017 var første året en begynte med ikke-medikamentelle behandlinger. Dette gikk ikke sammen på en god måte. Skinnhelse for triploid var til da ikke referert til som en utfordring, og det tippet lasset. Fiskehelsen ble ikke ivaretatt på en god nok måte. Så har vi fiskegrupper som har gått kjempefint, men alt for mange grupper som har gått dårlig i forhold, erkjenner han.

– Vi måtte som gruppering med den type konsesjoner etablere prosedyrer for uttak. Altså, når er nok nok? Det er ikke lengre greit når du passerer et visst nivå, og en viss tid igjen på produksjonssyklusen. Vi har jo i fiskevelferdens navn destruert fisk som har vært ett kilo eller halvannet uten påvist sykdom, men for stor avgang på grunn av sår, sier Wilsgård.

– Ingen er komfortable
– Vi har fisk ut 2023 som er en del av de triploide tillatelsene for å danne et beslutningsgrunnlag, der vi har tett oppfølging med fiskehelsemyndighetene, fiskehelseselskaper og Havforskningsinstituttet for å legge frem en rapport til Mattilsynet. Da har vi hatt fiskegrupper fra 2014 og ut 2023, altså i ti år, så skal det konkluderes.

– Nå er det tilsynet som skal konkludere, men vi legger jo ikke skjul på at vi har søkt for mange ganger til å ta ut fisk som ikke har det bra. Det finnes ingen fiskeoppdrettere som er komfortable med at fisken ikke har det bra, og alle oppdrettere er enige om at fiskevelverd er viktig og dette har vært utfordrende på den triploide laksen.

Fredd Wilsgård. (Foto: Steve Hernes)