– Fisk som har vokst hurtig i landfasen, vokste mindre og overlevde dårligere i sjø

Kanskje klarer oppdrettslaksen seg best hvis den ikke vokser så fort den første tiden. Men det er det vanskelig for forskerne å finne ut: Oppdrettere har nemlig flere ulike måter å ale opp en smolt på.

Det er ikke noe felles kunnskapsgrunnlag, som Trine Ytrestøyl formulerer det. Seniorforskeren hos Nofima arbeider for å samle kunnskap om hvordan laksen kan vokse godt og leve lenge nok etter at den er satt ut i saltvann.

– Det gjøres ulike ting basert på erfaringene på det enkelte anlegg, sier hun.

Stor nok til saltvann
Nå har hun ledet et prosjekt for å finne ut mer. Det handler om smolt – altså ungfisken som er klar for overgangen fra ferskvann til saltvann. Når bør den ut i sjøen, og hvor stor bør den være? I Norge varierer svaret fra anlegg til anlegg og fra landsdel til landsdel, viser kartleggingen som Ytrestøyl og kollegene har gjort.

I naturen veier laksen 30 til 50 gram når den går fra elva og ut i sjøen. Oppdrettslaksen er større. I Norge er gjennomsnittet 200 gram på den som settes ut om våren og 180 gram på høstutsettet.

– Det varierer når på året storsmolten settes ut. Rundt halvparten settes ut om sommeren, mens 27 prosent av fisken settes ut i januar og februar. Det er ting som tyder på at det kanskje ikke er det aller beste for den, sier hun.

Vokser for fort
Ytrestøyl sammenligner med oppdrettsnæringen på Færøyene, som har lengre erfaring med å sette ut storsmolt. Dataene derfra tyder på at hvor stor smolten er når den settes ut, ikke har så mye å si for hvor godt den klarer seg og hvor mye den vokser i sjøen. Det som ser ut til å ha noe å si, er om den har levd i varmere ferskvann som settefisk og dermed vokst raskere før den settes ut i sjøen.

– Fisk som har vokst hurtig i landfasen, vokste mindre og overlevde dårligere i sjø, forteller hun.

En slik oversikt finnes ikke i Norge. Skal de få tak i slike data, må forskerne få tallene fra hvert enkelt oppdrettsselskap. Det kan være vanskelig å få til på grunn av konkurransehensyn. Det er relativt få som produserer storsmolt i Norge, så slike opplysninger kan være sensitive.

Skal være større
Likevel: Oppdretterne vil ha større smolt. Rundt 20 prosent i Norge setter ut laks som er større enn 250 gram. Mer enn en av tre av dem som ikke gjør det nå, vurderer å produsere så stor smolt. Av dem som gjør det allerede, vurderer to av tre å øke andelen stor smolt.

Når laksen får mer tid i ferskvann og mindre i sjøen, så kan det bety mindre problemer med lakselus. Det vil si: Bedre vekst, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet. Dessuten gjør det at oppdretterne kan utnytte konsesjonene sine bedre.

Til gjengjeld kan en storsmolt få andre helseproblemer. Oppdretterne forteller om fisk som har større problemer med gjellene, større spredning i størrelsen, dårligere appetitt og økt dødelighet etter at den er satt ut i sjøen.

Andre vintersignaler
På Færøyene er gjennomsnittsstørrelsen på smolt som overføres til sjøen, nå oppe i over 400 gram. Men dataene derfra kan ikke uten videre overføres til norske forhold.

– På Færøyene bruker de en annen måte å produsere på i ferskvannsfasen, forklarer Trine Ytrestøyl. Laksen der får litt andre signaler for å forstå når det er på tide å gjøre seg klar for saltvann. Den får en periode med korte dager som får fisken til å tro at det er vinter. I Norge er dette vintersignalet kortere. Laksen på Færøyene går også i ferskvann helt til den blir satt ut, mens det er vanlig å bruke brakkvann i Norge.

En del av forskningsprosjektet til Ytrestøyl har vært å finne ut hvor det mangler kunnskap.

– Vi har sett at det er lite å finne i litteraturen om storsmolt, men også at oppdretterne melder tilbake at de er usikre på hvordan de skal gjøre det. De prøver forskjellige ting, sier hun.

Når produksjonen foregår på så mange forskjellige måter, er det også vanskelig å peke på hva som påvirker prestasjonene etter at laksen er satt ut i sjøen.

– Skal vi kunne konkludere med hva som er optimalt, så trenger vi større datamateriale med oppdrettere som gjør det forskjellig. Da er det kjempeviktig med et samarbeid med de store aktørene, sier Trine Ytrestøyl.