Iskald sjø og lav tetthet. Færre verter for lakselus og romslig avstand mellom oppdrettsanleggene. Vekstsignalene fra Nærings- og fiskeridepartementet favoriserer vårt nordligste fylke.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker lanserer idag ideen om en handlingsregel for den fremtidige veksten i norsk oppdrettsindustri. Her skal et sett av miljøindikatorer være på plass før videre vekst tillates. Dette kobles med et tankegods om soneinndeling.
Gullestad-utvalget
Dette er i tråd med det Aspaker tidligere har skissert.
– Det er også slik at flere oppdrettere, blant annet i deler av Nordland, ikke har behov for medikamentell lusebehandling. Miljøindikatorene er slik at lyset kan være rødt noen steder og grønt andre steder, uttalte Aspaker til iLaks i slutten av oktober.
Aspaker foreslår en soneinndeling av landets fremtidige lakseproduksjon. 11 til 13 soner er nevnt, men ikke spikret. Ideen om soneinndeling er det såkalte Gullestad-utvalget sitt mantra, og ble grundig drøftet under fiskeriministerens åpne høringsmøte i Bergen i midten av september.
Lusefokus
Aspaker er særlig opptatt av lakselus som en flaskehals for oppdrettsnæringen. Allerede i sommer tok hun til orde for at rømningsproblematikken ikke var et fundementalt problem, og dette gjentar hun idag. Heller ikke utslipp av næringssalter vurderer hun som en overstigelig hindring.
Fokuset er på lus. Og da ligger Finnmarks oppdrettere svært godt an. I følge nettstedet Lusedata er det ingen fylker som matcher lusenivåene i Finnmark. I snitt har fylkets lokaliteter 0,05 voksne hunnlus per fisk per uke 44.
Av de børsnoterte oppdretterne har Lerøy, SalMar, Cermaq, NRS og Grieg Seafood alle aktivitet i Finnmark. Måler en Finnmarks-aktiviteten mot det samlede produksjonsvolumet i selskapene, er det de to sistnevnte som stikker seg ut.
iLaks har prøvd, men ikke lyktes i å få en kommentar til saken fra Ketil Rykhus, FHLs lakseluskoordinator.
