«The proof of the pudding is in the eating», heter det. Sagt på en annen måte: For å virkelig teste noe må du oppleve det selv. Det er mange som mener mye om oppdrett av laks på land. Det er mye synsing og føleri, åpne og skjulte agendaer. Og lite håndfast erfaring. Ikke minst erfaring i stor skala, det er fullstendig fraværende. Likevel er det forbløffende mange som har forhåndskonkludert med at fremtidens lakseoppdrett vil skje i lukkede anlegg på land.
Det er den endelige løsning.
Sitter på gjerdet
Derfor er det interessant å lytte til Anne Hvistendahl. Hun sitter på pengesekken i fiskeriseksjonen i DNB, verdens ubestridt største bank for finansiering av fiskeri og oppdrett. Budskapet derfra er glassklart: Banken vil ikke finansiere landbasert oppdrett – foreløpig.
Les også: – Så langt har vi takket nei
For åtte-ni år siden gikk torskeoppdretterne runden til alle de store bankene for å finansiere anlegg og oppfôring av yngel og biomasse. Torskeprisene var høye, avlsarbeidet hadde gjort kvantesprang og tilveksten ble stadig bedre.
Bankene var derimot lunkne. Bankene så risiko på nedsiden. Bankene så at driftskostnadene var skyhøye og at praktisk talt ingen oppdrettere hadde erfaring med svarte tall på bunnlinjen. Torskeoppdrett slet med ekstremt høye rømningstall, kjønnsmodning, kannibalisme, slapp kjøttkonsistens og lav slaktevekt.
Rødt lys.
Skulle de overhode få lån, ville egenkapitalkravene og rentepåslagene være så høye at det ikke var attraktivt.
Jakt på Aker Brygge
Men det var flere løsninger for finansiering. Børsen var jo på all time high. I 2006-2008 var det kø hos meglerhusene. De kom hele gjengen: Codfarmers, SponFish, Atlantic Cod Farms, Nærøysund.
Flere av dem fikk penger.
Mest fikk Codfarmers, som gikk på børs i 2007. Det spesielle med Codfarmers var at bankene takket nei til engasjementet, men et risikohungrig egenkapitalmarked takket ja. Codfarmers gikk på børs med en risiko som var så høy at bankene ikke ville være med på det.
Det gikk ikke særlig bra. Codfarmers tapte penger i hvert eneste kvartal selskapet var notert på Oslo Børs. Nå er merdene tømt. Den eneste verdien i selskapet er det formidable fremførbare underskuddet selskapet samlet opp i løpet av sin levetid.
Det gikk ikke bedre med noen av de andre torskeoppdretterne heller, forresten. De gikk over ende alle som en.
Risiko på nedsiden
Bankenes analyse var korrekt. Risikoen var for høy. For torsk var det investorene, ikke bankene, som satt igjen med Svarte-Per og regningen etter at festen var slutt.
Lærdommen herfra er at det ikke er bankenes jobb å ta sjanser.
Nå er det ikke torsk som gjelder. Det er landbasert oppdrett av laks: Den store snakkisen i oppdrettsnæringen.
Produsenter av landbaserte oppdrettsanlegg bedyrer at det skal være mulig å produsere laks til 30 kroner kiloet på land. Ja, noen hevder sågar det kan bli enda billigere. De vet ikke, det er en antagelse.
Forutsetningen er selvsagt at alt går knirkefritt og etter planen. Det siste har så langt vist seg å være krevende. De to aktørene som har kommet lengst med landbasert oppdrett av laks, Langsand Laks og Danish Salmon, har begge hatt ikke ubetydelige problemer med å få opp sine produksjonsvolumer. Kall det prøving og feiling, kall det barnesykdommer, men faktum er at dette per idag er i kategorien forskning og utvikling.
Det har et venture-preg. All erfaring viser at dette ikke er risikofritt. Vi snakker ikke om kjøp av en sentrumsnær leilighet i Oslo eller Bergen, hvor egenkapitalkravet er et sted mellom null og 15 prosent. Bankene kaster ikke gode penger etter dårlige.
Look to China
Hvistendal peker særlig på landbaserte oppdrettsanlegg under fjerne himmelstrøk. Med kostnadene for flyfrakt i lommen kan dette bli enklere å få til. Dette er i tråd med ABG Sundal Colliers analytiker Georg Liasjø, som tidligere i vinter spådde at Kina vil produsere 100.000 tonn laks på land i løpet av ti eller 20 år.
Les også: – Spørsmålet er om det skjer om ti eller 20 år
Hvem som skal finansiere store oppdrettsanlegg i Shanghai eller Miami, for den saks skyld, gjenstår å se. Men det er ikke opplagt at dette er verken norske bankers eller lakseoppdretteres oppgave. Når det er sagt, lønnsomme prosjekter vil etter alle solemerker lett kunne trekke til seg penger. Enn så lenge er det ikke mangel på penger, verken i Kina aller USA.
