Fersk laks, skrei, grunnmur eller Tines kremost – BEWI har løsningen

Når noe går galt, er det greit å ha en Petter Smart i staben.

I september i fjor lanserte BEWI en ambisjon om å doble inntektene i løpet av de neste fem årene. Allerede er det Frøya-baserte selskapet på god vei, ikke minst som følge av oppkjøpet av konkurrenten Jackon måneden etter.

Med sine 17 lokasjoner rundt om i Norge, og stadig flere oppkjøp utenfor landets grenser, ble BEWI vinneren på Oslo Børs. iLaks skrev om selskapets triumfferd i 2021, som endte med hele 216 prosent vekst. Det gjorde dem til vinner blant de 29 selskapene på børsen, som i hovedsak driver innen fiskeri- og havbruk.

Sjansen for at BEWI på en eller annen måte har en finger med i verdikjeden av det du spiser eller bor i er stort. Det er mer enn fiskekasser som ruller med selskapets biler. I lobbyen ved selskapets hovedkontor på Frøya, sitter kommunikasjonssjef Eskil Wahl, og prater på både utpust og innpust om det de har klart å få til her på øya.

– Det produseres en rekke produkter her foruten laksekasser. En del kjølekasser til medisinsk bruk, og noe til byggevareindustrien. I teorien kan vi jo lage hva vi vil, forteller Eskil Wahl stolt.

I Nordkjosbotn lages en god del andre isolasjonsprodukter. I fabrikken BEWI Norplasta på Stjørdal produseres det som kalles sprøytestøpt plastikk, sier Wahl. Han forteller at i det en åpner lokket på den grønne typen, så skal det stå BEWI under.

Før vi kan sette foten innafor døra må prosedyrene følges. Klokker, smykker og eventuelt snusen under leppa må spyttes ut først. Har forlovelsesringen din glatt overflate, ja da er du en av de heldige som kan forbli ringforlovet hele dagen.

Råstoffet som skal til for å produsere kasser og annet nyttig i EPS, produserer de selv ved sine fabrikker i Finland og Nederland.

Full rulle og tre skift i produksjonen
Når råstoffet er «blåst opp» til rett størrelse, fylles det på siloer, der de står fra én til tre dager avhengig av bruksområde.

Wahl viser frem en ringmur i EPS som skal være 100 prosent resirkulerbar. Den sender de videre til Stjørdal, der en betongplate blir limt på.

Turen forbi maskinene som presser ut kasser og stempler på rette logoer, skjer i henhold til alle HMS-regler. Wahl gjentar titt og ofte hvor en kan ta neste skritt, og holder rette avstand til de mange truckene som suser forbi.

Det er ikke mye folk som skal til for å lage kassene, men Kristina Sakurskiene (28) viser stolt frem noe av dagens produksjon.

Lageret med laksekasser tømmes fire til fem ganger om dagen. Normalt sendes det ut mellom 50 og 70.000 kasser ut av fabrikken i Hamarvik på Frøya. Det blir opptil 60 biler daglig som kjører ut daglig.

Les også: Forsyner tre lakseslakterier på to øyer med opptil 70.000 kasser om dagen

All logistikk styres herfra
Trond Øien startet hos BEWI som leder for logistikksenteret i 2017. Hitterværinger har bak seg en årrekke med erfaring fra byggevarehandelen.

– Vi har samlet alt av logistikk i BEWI her på Frøya, også for fabrikkene i Nordkjosbotn, Senja og Hammerfest. Ved sistnevnte er det ikke så vanskelig å styre logistikken, siden det tar bare et par minutt og kjøre, siden kassefabrikken er på samme tomta som Cermaq sitt slakteri, sier Øien.

– Den største utfordringen er fjernstyringen av logistikken for fabrikken i Nordkjosbotn. Nå er det høysesong for vinterfiske og lange avstander, og alle skal ha kasser stort sett samtidig. Med hjelp av god transportør løser vi det så og si hvert år, sier Trond Øien i det kollegaen banker i bordet.

Full rulle med vinterfiske i nord
– Det har vært et eventyrlig vinterfiske, og skreifiskerne vil gjerne bestille kassen idet de legger til kai med fangsten, sier driftsleder Johan Ølstørn, og forteller de har betjent kundesenter både på kveld og i helger i høysesongen.

–  Hvitfisknæringa har en god del intern flytting der de kan bruke eldre kasser, men det som skal ut på bil må være ferskvare, sier han.

I høysesong sender fabrikken i Nordkjosbotn ut daglig 20.000 kasser til fiskerinæringa. Så langt nærmer det seg halv million kasser til skrei og annet snadder fra sjøen, som er så langt i år.

– I en så automatisert produksjon, er det vel alltids noe som kan gå galt?

– Vi er veldig avhengige av strøm, men heldigvis er det veldig stabilt. Så er det nå slik en gang, at utstyr kan gå i stykker av og til. Vi har dobbelt opp av det meste av kritisk utstyr, men kjelanlegget som produserer dampen havnet i trøbbel i år, sier Ølstørn.

– Enkelt forklart var det et teknisk havari, og med mangel på deler markedet blir det en utfordring. Delene til kjelen er jo ikke hyllevare, men har seks måneder levering. Da blir det å lage en nødløsning. Vi måtte inn med utstyr som ikke er laget til formålet, men som virket til originalen var på plass, og da er det bra med en Petter Smart på bruket, sier Ølstørn. Det gjelder å få kassen så raskt som mulig inn i en av selskapets biler.

– Kassene kan ikke bli for gamle. Standard kasse anser vi som gammel når den er ei uke, mens flykasser når pensjonsalderen først etter en måned, sier Ølstørn.