Natten til 11. januar rullet «Nina» innover Vestlandskysten. Vind med orkan styrke kom fra vest og feide trær over ende, tok strømmen til folk og sendte takstein gjennom luften. Meteorologene betegnet det som den verste stormen siden 1994. I løpet av noen nattetimer rømmer det mer fisk i Nordhordland enn i hele Hordaland de to foregående årene til sammen, skriver Bergens Tidende.
Totalt er de offisielle rømningstallene etter «Nina» 127.000, fordelt på syv bekreftede rømninger. Men det er fortsatt flere av anleggene som ikke har rapportert hvor mye fisk som har rømt. Tallet kan dermed fortsatt bli langt høyere.
Henrik Hareide tar en tenkepause.
Seksjonssjefen som to dager før stormen mente at anleggene på Vestlandet skulle tåle det som måtte komme av uvær, er blitt stilt spørsmålet før: Hva gikk galt?
– De tekniske reguleringene tilsier at anleggene skulle ha tålt denne stormen. Så skjedde det hendelser. Nå jobber vi med å finne ut hva dette skyldtes. Hvis det viser seg at dette skyldes de tekniske standardene, må vi se på dem på nytt, men det er for tidlig å si noe om det nå. Først må vi få på plass grunnlaget om hva som er årsaken, sier han.
Og det kan ta tid. Og ressurser.
Fiskeridirektoratets Region Vest har ansvar for akvakultur i Sogn og Fjordane og Hordaland. De skal passe på om lag en tredjedel av norsk oppdrettsnæring, 400 oppdrettsanlegg.
Disse anleggene skal selv sørge for å ha alle lisenser i orden, og gjøre internkontroll jevnlig. I tillegg blir de revidert av Fiskeridirektoratet. Direktoratet kommer også på såkalte Nytek-kontroller hvor de sjekker den tekniske standarden på anleggene. Nytek-forskriften ble innført i 2012 for å sikre at alle oppdrettsanlegg har god nok teknisk standard til å tåle et uvær som bare inntreffer hvert 50. år.
Seniorrådgiver Hans Haddal i Fiskeridirektoratets Region Vest legger ikke skjul på at de gjerne skulle ha kontrollert mer.
– Med tanke på den rivende utviklingen i næringen, er det vanskelig å holde tritt dersom vi ikke rekker over samtlige lokaliteter minst hvert tredje år. Ut fra dette burde vi kanskje ha tredoblet innsatsen, sier han.
Anlegget som slet seg i Fensfjorden hadde 16 fortøyninger.
– Hver eneste sjakkel og hver eneste kjetting var godkjent, forklarer Knut-Frode Eide i Eide Fjordbruk.
Men likevel slet det seg. Ifølge Eide er forklaringen at en av kjettingene som var sertifisert til å tåle 70 tonn, viste seg bare å tåle litt over 20 tonn.
Selskapet som hadde utstedt anleggssertifikatet heter Akvasafe. Daglig leder, Ingve Karlsen, forklarte like etter stormen at måten et anlegg får anleggssertifikatet på er ved å sjekke at alle papirene er i orden.
– Problemet er at Nytek i stor grad er en papirprosess. De stiller mange krav til at papirene er i orden, men ikke nødvendigvis at utstyret er i samsvar med det sertifikatene sier, sier Karlsen.
Når en oppdretter oppdager en rømning må de melde fra til Fiskeridirektoratet. De følger så opp med kontroller av disse anleggene for å finne ut hva som har skjedd. Haddal i Fiskeridirektoratet mener at de har begrenset kapasitet også ved disse inspeksjonene.
– Med den bemanningen vi har er det nesten gitt hvor mye vi klarer. Da får vi bare håpe at vi treffer noenlunde riktig med de prioriteringene vi gjør innenfor tilsynsarbeidet, sier han.
Han legger ikke skjul på at alle rømningene i forbindelse med stormen «Nina» vil få konsekvenser.
– Tilfeldige utfordringer på ett av områdene vi arbeider med, som for eksempel «Nina», vil påvirke vår samlede ressursbruk i lang tid. Dette vet alle. I Region Vest arbeides det nå med å følge opp rømningssaker. Det forebyggende arbeidet blir da nedprioritert, sier han.
På grunn av de store konsekvensene rømning av både laks og ørret kan få for naturen, har Fiskeridirektoratet mulighet til både å ilegge gebyrer og gå til anmeldelse av oppdrettere.
I Hordaland var det i 2013 ni registrerte rømningssaker. Én av dem ble anmeldt, én fikk ingen reaksjon og syv fikk pålegg om å utbedre anleggene sine. Ingen fikk ilagt gebyrer.
I fjor var det 24 registrerte rømninger i fylket. Halvparten er fortsatt under behandling, av de resterende ble én anmeldt, tre fikk ingen reaksjon og åtte fikk pålegg om utbedring. Ingen fikk ilagt gebyrer.
– Hvorfor blir ingen straffet med bøter?
– Vi prøver å få mest mulig forvaltning for de pengene vi har. Det vi jobber med er at næringen skal forbedre seg. For å ilegge og følge opp et overtredelsesgebyr må vi bruke mye ressurser på få saker med usikkert utfall. Vi får mest resultat for vår innsats når vi jobber aktivt sammen med næringen, og det er også her at de store ressursene blir lagt ned, sier Hans Haddal.
Bøter er heller ikke spesielt vanlig på landsbasis. I fjor var det 88 rømningssaker i Norge, året før var det 37. Foreløpig er det ilagt to gebyrer, og så er det innstilt å gi ytterligere tre gebyrer for rømninger fra i fjor.
