Fant ingen oppdrettslaks i Altaelva i 2020: – Det er der vi skal være

Nyheter
844

Resultatene fra sportsfiskesesongen 2020 i Altaelva og Repparfjordelva viser at innslaget av rømt oppdrettslaks holder seg på et lavt nivå.

Fra 2013 har ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Cermaq, Grieg Seafood og Norway Royal Salmon samarbeidet med Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) om å overvåke Alta- og Repparfjordelva.

Det har vært en positiv utvikling i begge disse viktige lakseelvene i løpet av de åtte sesongene prosjektet har vært kjørt, opplyses det om i en pressemelding.

– Å unngå rømming er oppdretternes ansvar. Altalaksen er unik, og vi vil ikke at den skal blande seg med oppdrettslaks. Da vi ble med i prosjektet i 2013 hadde det vært flere rømminger og situasjonen var ikke god, sier Tor Erland Nilsen, som er daglig leder i ALI.

– Den positive utviklingen er vi fornøyd med, og forventer at oppdrettsselskapene holder intensiteten i arbeidet mot rømming. I 2020 var det null oppdrettslaks i Altaelva, og det er der vi skal være, fortsetter Nilsen.

– Vi måtte skjerpe oss
Knapt noe sted er lakseelva viktigere for lokalsamfunnet enn i Alta. Fiskere i Alta- og Repparfjordelva oppfordres til å sende inn skjellprøver av laks som fiskes i elvene. Resultatene fra de innsamlede skjellprøvene forteller om historikken til laksen og deriblant hvor stor andel av de innsendte prøvene som er oppdrettslaks. Resultatene sier ikke noe om situasjonen i elva som helhet.

Samfunnskontakt i Grieg Seafood Finnmark, Roger Pedersen. FOTO: Privat

– I 2013 var det ingen tvil om at andelen oppdrettslaks i Repparfjord- og Altaelva var for høy. Dette var en klar melding til næringa om at vi måtte skjerpe oss. Tiltak var nødvendig, og arbeidet måtte inkludere alle oppdretterne og elveforvalterne, sier samfunnskontakt i Grieg Seafood Finnmark, Roger Pedersen.

– At vi nå kan vise til en meget god situasjon, handler om summen av alle de store og små tiltak som oppdretterne har jobbet med i denne perioden. Denne jobben må vi fortsette – hver eneste dag, sier Pedersen videre.

Riktig retning
NINA har hele veien hatt det faglige ansvaret og foretatt analysene av skjellprøvene. Der kan forskerne fastslå om skjellene stammer fra villaks eller oppdrettslaks basert på strukturen på årringene i skjellet. Alle som sender inn skjellprøver vil få en SMS som forteller om dette er en villaks eller ikke, men også alder på smolten da den forlot elva og hvor mange år den har vært i sjøen før den ble fanget i elva.

– NINA har forsket på Altalaksen i mange tiår, hvor genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks er ett av flere områder som vi har jobbet med. Etter at dette prosjektet ble satt i gang, har vi fått et større og sikrere datagrunnlag for å kunne si noe om utviklingen av rømt oppdrettslaks i de to elvene, kan seniorforsker Tor Næsje fortelle.

– Resultatene fra dette prosjektet har gått i riktig retning, og rapporten for 2020 har vært hyggelig å skrive, sier seniorforskeren.

De enkelte resultatene for 2020
I sportsfiskeprosjektet var andelen oppdrettslaks i Repparfjordelva 0,26 prosent og null prosent i Altaelva. I 2019 var gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i sportsfisket i norske elver 2,8 prosent.

Som en del av overvåkingen foretas det også et høstfiske i begge elevene. Resultatene fra sportsfiske og høstfiske sammenstilles til det man kaller årsprosenten for oppdrettslaks i elv. Årsprosenten for 2020 i Altaelva var null prosent og i Repparfjordelva var den 0,05 prosent. I løpet av sportsfisket i Repparfjordelva i 2020 ble det sendt inn 763 skjellprøver av laks. For Alta var tallet 873 prøver.

– Jo flere prøver som sendes inn, jo mer representative blir tallene for den reelle situasjonen, heter det avslutningsvis i pressemeldingen.