Sogn er fagert, men ikke noe hvilehjem. 806 km ble passert 1. mars. Startet dagen innaskjærs for litt frokost. I dag ble det rett og slett fastfood utenfor et oppdrettsanlegg i Gulen. Kaller dem sliders vi – lukter fisk og smaker fisk – helt greit i grunnen.
Satte kursen nordover og krysset Sognefjorden. Over 500 km måtte jeg ha svømt for å ta en omvei inn fjorden og ut igjen. Kanskje jeg gjør det en annen gang. Ikke minst for å se legendariske Lærdalselva, som endelig er fri for Gyrodacylus. Her gjorde flinke forskere hele elva sur, og pøste uti masse aluminium. Lærdalslaksen tålte det godt, men samtlige Gyro strøk med. Sannelig fortjent så mye dævelskap de har stelt i stand. Årøyelva innenfor Sogndal hadde også vært morsomt å se. Her skal damene være så flotte at jeg seriøst vurderer å feilvandre til høsten.
Nå går jeg inn for landing ved øya Kinn utenfor Flora. Munningen til Førdefjorden ligger rett bak meg. Den fjorden har noen tenkt til å fylle igjen med stein og giftig støv. Stakkars mine slektninger i Nausta og Jølstra da. Triste greier. Her skulle Tøffe Tine ha vært. Hun lille usynlige glasskutlingen om du husker.
Beretningen om villaksen Aris ferd fra Akerselva til Kirkenes skrives av fagansvarlig Erik Sterud i Norske Lakseelver. Han deltar i iLaks Sprekeres løp på laget Salmo Originale.
