Legemiddelbruken går ned og erstattes av mekanisk behandling. Overvåkingen viser at lusepresset på vill laksefisk var høyt langs store deler av Vestlandet og i deler av Midt-Norge, mens det var lavt i Nord-Norge.
Lakselusnivået i oppdrettsanleggene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal var langt lavere enn på samme tid i fjor, mens det var dramatisk høyt i enkelte områder og anlegg i Sør-Trøndelag. Tidlig i høst var det også markant økning i anleggene på Helgeland i Nordland.
I Troms og Finnmark er det fremdeles betydelig mindre lus enn lenger sør. Lakselusnivået var også høyere i Vest-Agder – et område som i mange år har hatt lave nivåer. For første gang på seks år behandlet oppdrettere med legemidler mot lakselus der, skriver Mattilsynet i en pressemelding.
Færre legemiddelbehandlinger
Antall behandlinger med legemidler har gått betraktelig ned siden 2015 – inklusiv behandlinger der oppdretterne bruker to eller flere midler samtidig (kombinasjonsmetoder). Antallet innmeldte hydrogenperoksidbehandlinger er halvert, og behandlinger med orale legemidler er redusert med 20 prosent.
– Det er positivt, men det er for tidlig å si hva dette innebærer når det gjelder totalforbruk av lakselusmidler. Oppdaterte tall på bruken av lakselusmidler kommer i mars, sier Friede Andersen, seksjonssjef i Mattilsynet.
Legemiddelbehandlingene er erstattet av ulike ikke-medikamentelle behandlinger. Foreløpig oversikt viser 1.100 mekaniske behandlinger – nesten fem ganger flere i 2015.
– Denne overgangen er i stor grad et resultat av utbredt resistens mot lakselusmidlene. Nedgangen i kombinasjonsbehandlinger skyldes også at vi gjennom Mattilsynets legemiddelskampanje har rettet et kritisk søkelys på kombinasjonsbehandlinger. Vi har informert og veiledet mye om riktig bruk av legemidler, sier Andersen.
Mye behandling gir dårlig fiskevelferd
Gjentatte mekaniske behandlinger kan ha negative konsekvensene for fiskevelferden.
– I dag utsettes mye fisk for gjentatte mekaniske behandlinger som ofte innebærer betydelig håndtering. Mange fisk lider og dør, og dette utgjør også store tap for oppdretterne, sier Andersen.
Mattilsynet har fått inn nær 400 meldinger om hendelser med dårlig velferd, skader og fisk som har dødd under og etter lusebehandling. Hendelser varierer betydelig i omfang. Antall meldinger har økt både fordi det er mer mekanisk behandling og fordi Mattilsynet har informert oppdretterne om meldeplikten ved slike hendelser.
– Lakselussituasjonen er krevende og oppdrettere må ha kompetanse som sikrer riktig og velferdsmessig forsvarlig behandling uansett avlusingsmetode. Før hver behandling må oppdretteren sammen med fiskehelsetjenesten vurdere om fisken vil tåle håndteringen. Er konklusjonen at det ikke er forsvarlig i det konkrete tilfellet, er behandlingen ulovlig, understreker Andersen.
Mattilsynet har i høst avdekket enkelttilfeller med svært omfattende lakselusskader på oppdrettslaksen.
– Fisk må ikke bli stående lenge og lide i anlegg med høye lusenivåer. Oppdrettere må sørge for rask utslakting før de mister kontroll over lakselusnivået i anleggene, sier Andersen.
Smittepress på vill laksefisk
Havforskningsinstituttets overvåking av lakselus på vill laksefisk viser at utvandrende laksesmolt ble utsatt for et generelt høyt smittepress langs store deler av Vestlandet og i deler av Midt-Norge i 2016. I Nord-Norge var smittepresset generelt lavt i denne perioden.
Som en følge av dette, er det sannsynlig at laksesmolt fra de berørte områdene ble negativt påvirket av lakselus. I kontrollområdene i nord og sør ble det generelt funnet lite lakselus.
Lakselussituasjonen er stadig i utvikling og det innebærer behov for å endre regelverket.
– Vi har derfor foreslått å oppheve kravet om våravlusing, strengere krav til telling og opphevelse av soneforskriften for deler av Hordaland og Rogaland. Samlet mener vi endringene bidrar til mer effektiv og riktig lusebehandling med mindre risiko for at det skal gå utover fiskevelferden, avslutter Andersen.
