Fabrikksjef: – Flotte folk, fin fisk fortjener faktisk ferjefri framtid

Global pilot på Herøy.

I mer enn én mannsalder har folket på Ytre Helgeland ønsket seg fastlandsforbindelse til Dønna og Herøy. Med ei raskt voksende oppdrettsnæring, kan øyværingenes lange drøm, være et skritt nærmere realisering.

Ordføreren Elbjørg Larsen i Herøy hadde et mål om at kommunen skulle passere 1.818 fastboende på Herøy. For tre uker siden kunngjorde hun at de hadde passert måltallet.

– Det er litt symptomatisk. Tror masse folk har oppdaget mulighetene på Herøy, og ikke minst Helgeland. De eneste som ikke har fått det helt med seg ennå er politikerne i Oslo. De skal vi snart besøke for en prat. Herøy og Dønna er det største øysamfunnet igjen i Norge som ennå ikke har fastlandsforbindelse. Mowi deltar i en rekke råd og organisasjoner, som jobber med å få dette på plass, sier fabrikksjef Gunnar Hamarsland.

– Vi skaper enorme verdier og folketallet stiger. Finansiering av tunnelen som har vært planlagt i årevis, er viktig for å få satt boret i jorda snart. Det jobbes nå med å få finansieringen inn i den regionale transporten. Det er det som står høyest på ønskelisten vår. Vi fortjener det, alle som bor her ute. Det er bare et tidsspørsmål, sier Hamarsland.

Utveksling av ansatte
– Spør du meg om hvor mange utenlandske ansatte vi har, kan jeg faktisk ikke svare, det er bare ikke noe vi har fokus på. Vi er jo en del av en global bedrift, så hvorfor skal vi ikke ha global arbeidskraft. Det er alle uansett våre, sier Gunnar Hamarsland.

– Det siste spreke vi har gjort innen bemanning på fabrikken, er at vi har begynt med arbeidsutveksling på nedstrømsaktiviteten vår ute i Europa. Mowi Herøy er pilot for tiltaket i Norge. Vi henter kollegaer fra utlandet, som får jobbe i produksjonsstillinger her i noen måneder. I dag har vi seks polske operatører på Herøy, som normalt jobber for Mowi i Polen. I den første puljen tidligere i år var de fire, sier produksjonssjef Tom Leirvik.

– En gevinst som ikke vi her på Herøy får merke så mye til, er jo det de tar med tilbake. Særlig med produksjon av hel fisk, og dele denne kunnskapen med andre, sier han.

Herøyværinger må ut
– Dette er nok bare i startfasen. Dette kommer selskapet til å utvikle videre. Vi er jo alle kollegaer, så ansatte i Europa kjenner våre rutiner, regler, standarder og hygienekrav. For oss var det viktig å få utveksling med skikkelig erfarne folk, sier Tom Leirvik.

– Vi skal også sende ut ansatte fra Herøy til kontinentet. Det vi er på jakt etter å få tilbake, er kunnskap fra markedet, produsentene og nedstrømsaktivitetene. Hvordan de jobber der. Det er mye kunnskap og erfaring, som kan hentes hjem for å bruke på Herøy, sier Hamarsland.

I administrasjonen møter vi trønderen Ingvild Egeland. Hun har jobbet som produksjonskoordinator for filetavdeling i ett år. Egeland jobber med planlegging og bemanning i avdelingen. Selskapet har eget bemanningsbyrå, men får inn en god del lokal ungdom i sommerjobb.

– Å ha opprettholdt to skift gjennom hele sommeren, det er det nok ikke alle som hadde klart, sier Hamarsland.

Vil ha ny rekord, om åtte år
Lengre ned i Mowis kontorganger dukker Aina Fornes opp. Hun har vært hovedverneombud i underkant av ett år. Nylig passerte vi en skjerm der det tydelig stod at det var 756 dager siden forrige fraværsskade.

– Før det hadde vi nær ti års rekord, så nå er vi godt i gang med mål om en ny tiårsperiode uten uhell med fravær. De ansatte er veldig god med tanke på å ivareta egen sikkerhet, sier Fornes, som understreker at fabrikksjefen er veldig opptatt av HMS.

– Den viktigste jobben vi har, er å sørge for at folk går ut dørene minst like hel som da de kom inn. I den forbindelse har vi etablert et eget Safety Center uten for fabrikken. Det er ikke bare som vi kan benytte den, men også andre. Her finnes alt av verneutstyr for industri. Det var en rimelig stor investering. Vi håper jo at vi aldri for bruk for det. Hver tredje måned øver vi på industrivern. If you think safety is expensive, try an accident. Det er en setning jeg har stor sans for, slår Hamarsland fast.

Les også: Må ha full kontroll på to laks i sekundet.

Tilbake på ferga
Så er det tid for litt fergeprat med ledelsen på fabrikken igjen. I sommer fikk kommunestyret en god gjennomgang av muligheter fremover. Avisa Helgelands Blad var til stede da prosjektleder Roy Skogsholm la fram analysene. I dag går det to rimelig store ferger over fjorden. Det behovet kan øke til seks ferjer i framtida.

– Slaktemengden på laks har økt med 30 prosent bare de siste to årene. Men vi sliter med å få laksen over fjorden. Framtidig vekst i havbruksnæringen underbygger behovet for fastlandsforbindelse, sa han til avisa.

– Men ha i bakhodet at prisen på seks ferjer i Alstenfjorden vil være rundt 300 millioner årlig. Gang det med 45 år, så er det langt dyrere enn fastlandsforbindelse, understreket Skogsholm.

Veksten kommer i nord
– Det er fort gjort for de i sentrale strøk å ikke se verdien av det som skjer her ute. Det å tilrettelegge for framtidig utvikling, med fastlandsforbindelse er veldig viktig. Samfunnsverdien av det som skapes i Herøy og regionen er svært høy, er vi et stort tyngdepunkt. Det håper jeg flere får med seg, sier Tom Leirvik.

– Da begynner kostnaden med fergedrift å være så stor, at en like godt kan skifte over til å starte sprenging av en tunell nå. Uansett ønsker vi å få fergeprisene ned ytterligere ned. På sikt er det ikke akseptabelt å ikke ha fastlandsforbindelse, sier Hamarsland.

– Kanskje vil den fremtidige veksten i næringa i hovedsak komme i nordlige strøk. Her er et fremtidspotensial, om politikernes ambisjoner om mangedobling av verdien skal innfris, sier fabrikksjef Gunnar Hamarsland til iLaks.