Etter tre års tørke er det duket for et nytt år – med innovasjon

2025 byr på nye muligheter. Ikke minst for leverandørindustrien.

Det har vært tre slitsomme år. Støre-regjeringen gikk til valg på omfordeling av ressurser, å ta de rike, og det har de jaggu klart. Over 500 av landets rikeste kapitalister har rømt landet og flyttet til Sveits. Med seg har de tatt settepotetene – investeringskapital og risikovilje.

Selv om forsvinnende få av Sveits-flyktninger kommer fra laksebransjen, er det tydelig at kapitalen har fått magrere kår også i denne næringen.

Den rødgrønne regjeringen har med all tydelighet vist at oppdrettsnæringen primært skal melkes for kapital. Den skal finansiere velferd. Den skal ikke utvikles. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan knapt snakke om havbruk og skatt uten å nevne billigere barnehager.

Tredoblet skatt
Det har følgelig vært en treårig ørkenvandring med byggestopp (av landbaserte oppdrettsanlegg), tredobling av skattetrykket og påfølgende ordretørke for leverandørindustrien.

Men nå ser en lys i tunnelen.

2025 kan fremfor alt bli leverandørleddets år.

I løpet av våren ventes den lenge etterlengtede havbruksmeldingen, hvor regjeringen endelig skal fremlegge en langsiktig strategi for hvordan den kan utvikle det som trolig er landets viktigste fremtidsnæring så snart oljealderen er over. Om ikke regjeringen selv utvikler næringen, kan meldingen i det minste legge føringer for dem som senere inntar regjeringskvartalet.

Les også: Gjennombruddet kom i år. I 2025 ventes nye sprang i landbasert oppdrett av laks

I løpet av det nye året forventes også en avklaring knyttet til havbruk til havs, selv om forventningene der er begrensede. Ikke minst siden regjeringen tidligere har gitt tydelig uttrykk for at forholdet mellom risiko og forventet avkastning ikke er spesielt attraktivt offshore.

Lukkede anlegg
De høyeste forventningene i havbruksmldingen knyttes til lukkede oppdrettsanlegg, på land og i sjø. Og gjerne en konverteringsordning som premierer og incentiverer eksisterende konsesjonseiere til å tenke helt nytt – både for oppdrettslaksen og villaksens ve og vel.

Dette vil i sin tur kunne sparke i gang etterspørsel etter stål og betong. Rør, kar, flåter, presenninger, fôrsystemer, pumper, ventiler, software og fortøyninger. Og, for ikke å glemme det viktigste, arbeidskraft. Når kapitalen settes i arbeid, trenger en både skarpe hoder og sterke armer.

Om ikke regjeringen selv adresserer dette i den nært forestående havbruksmeldingen, som forhåpentligvis dekker hullene etter den noe ufullstendige dyrevelferdsmeldingen som kom like før jul, kan både oppdrettere, leverandører og investorer trøste seg med at alt ligger til rette for regjeringsskifte en gang i løpet av 2025. Ser en på de ferskeste meningsmålingene, kan dette til og med skje før stortingsvalget i september.

Takk for det gamle. Og godt nyttår!