Regulering og teknologi må sammen legge betingelsene for å realisere det store potensialet på etterspørselssiden for laks.
Dag Sletmo, seniorrådgiver i sjømatavdelingen i DNB, ser norsk lakseoppdretts nære historie i fire epoker: “kaos” før 2009, “syklisk vekst” i 2009-2012, “ny daggry” i 2013-2020 og “innovasjon og nye spilleregler” fra og med 2021.
Nye reguleringer og ny teknologi er betingelser for videre utvikling, er Sletmos hovedbudskap fra scenen under Sjømatdagene på Hell, like ved Værnes flyplass.
– En er kommet til veis ende, sier han, og venter strengere bærekraftsdrevne reguleringer.
Pumpet opp
Det betyr at verdien, drevet av høye spotpriser, løper fra volumet i norsk lakseeksport.
– Etter den søte kløe kommer den sure svie, sier Sletmo, og viser til kursutvikling til Mowi-aksjen.
Flere innbringende år har pumpet opp kursene, og gitt høy prising på de børsnoterte lakseaksjene – før økt skattetrykk deretter har preget utviklingen.
– De siste årene har sjømatindeksen på Oslo Børs steget kanskje ti prosent, mens totalindeksen har steget 80 prosent, påpeker Sletmo.
Grenser
Han viser til omdømmeutfordringer – “license to operate” – som en klar flaskehals.
– Heldigvis synes det som at bransjen har tatt det innover seg. Bransjen jobber mye mer med dette enn for få år siden.
– Det er viktig at teknologi og regulering går hånd i hånd. Det er grenser for hvor mye innovasjon en får hvis ikke reguleringene holder følge, sier han.
Sletmo viser til Mowi-sjef Ivan Vindheims utspill om at “det er umulig for bransjen å gjenskape tidligere vekst med tre prosent tilbudsvekst, gitt dagens regulatoriske og teknologiske begrensninger. 1-2 prosent vil være mer enn vanskelig nok”.
– Vår (DNB – red.anm.) vekstbane harmonerer veldig godt med Mowis tanker – 1-2 prosent vekst i tilbudet, sier bergenseren.
Strammere marked
– Etterspørselssiden er “The dark side of the moon”. Den er mer fragmentert, anekdotisk, har flere data, men på lang sikt er det en positiv utvikling. Veldig få bransjer kan vise til lignende. Men tilbudssiden trenger ny teknologi for å realisere dette potensialet.
Tallknuserne i DNB tror på en laksepris på 85 kroner i 2026, stigende til 93 kroner neste år.
– Fra og med andre halvår ser vi et strammere marked. Prisene før være bra. Svake priser på begynnelsen av året er en forsinkelse, ikke en avlysning av en stram markedsbalane.
Han lar seg heller ikke bekymre av økt tollbelastning og krig i Midtøsten.
– Vi ser mye geopolitisk uro, men bransjen har historisk vist seg å håndtere slike utfordringer godt, sier Dag Sletmo.
