Etablerer testsenter for RAS-anlegg i Portugal

Morefish ekspanderer.

Sammen med sin portugisiske partner, akselerator-selskapet Building Global Innovations (BGI), skal Morefish etablere et testsenter for RAS-anlegg og en forskningsstasjon. Konsortiet leier en tomt på 15.000 kvadratmeter ved byen Nazaré, som trolig er bedre kjent blant surfere enn oppdrettere. I løpet av første halvår settes spaden i jorda, og et drøyt år senere skal senteret stå ferdig.

Det planlagte anlegget skal blant annet brukes for å forske på hvordan en kan utnytte restprodukter til mer bærekraftig fôrproduksjon, og mye kurs- og opplæringsvirksomhet. Noen av hovedmålene er å kunne øke utnyttelsesgrad av fisk og landbruksprodukter, blant annet ølgjær, rester fra mandelproduksjon, insektsprotein og mikroalger.

– Dette handler om biosirkulær produksjon. Det vil være RAS, aquaponics og biogass. Dette er et konsept jeg laget for 20 år siden og som delvis har blitt implementert i noen anlegg, men aldri «all in» som nå, sier Martinsen.

Finansiert av EU
Så langt har konsortiet skaffet 26 millioner kroner i EU-midler fra to ulike EU-fond. Norge, Portugal, Island og Liechtenstein har et eget marint fond som finansierer en rekke prosjekter. EU og deltagerland som Portugal har mange intensivordninger for å øke produksjon av fisk.

– Vi tror det ligger store synergier i å utveksle kompetanse mellom Norge og EU-land som Portugal. Landet har mer enn 30 års erfaring med landbasert produksjon, også i samarbeid med nordmenn. De har en lang kystlinje, ikke så ulikt Vestlandet, med temperert vann ned på 100 meter. Det er et innovativt og stort marked. Så har de også gode skattebetingelser, det vil si forutsigbar og normal skatt, smiler Svein Martinsen.

Foruten Portugal, har de deltatt i utvikling av anlegg i Sverige, Island, Belgia, Frankrike, samt Sveits. De har etablert samarbeid med AFRY Sveits for å kunne tilby komplementær prosjekteringskompetanse til disse innlandsprosjektene.

– Vi har nå en del oppdrag internasjonalt. Det har skjedd en stor dreining mot oppdrag utenfor Norge det siste halvannet året. Vi må se til utlandet, der skjer det mye spennende nå. Det gikk ikke mer enn et par dager etter nyheten om grunnrenteskatten før vi fikk henvendelser fra utlandet, der aktører trodde dette kunne åpne for at flere kom til å investere i deres prosjekter, forteller Spigseth.

Ikke sitt på gjerdet
– Det skjer mye på oppdrettssiden globalt. Det er ikke er mangel på kapital i markedet, men den største mangelen er kompetanse til å drive slike anlegg, sier Martinsen.

– Ser vi på antallet fiskeoppdrettere ute i Europa, er det mange tusen av dem. Men de har et produksjonsvolum på mellom 50 til 100 tonn fisk. En produksjon på 200 tonn ørret i betongkar krever like mye vannforbruk som i et RAS-anlegg for 5.000 tonn fisk. Potensialet for å øke produksjonen på disse anleggene er enormt, men det krever store investeringer, sier Svein Martinsen. Han mener norske oppdrettere ikke skal sitte for lenge på gjerdet med tanke på å investere mer i Europa.

– En kan velge å tviholde på produksjon av laks her hjemme. Det politiske klimaet og den generelle holdningen til verdiskaping langs kysten trekker nå i feil retning. Det synes å bli stadig mer og mer begrensninger fra staten for utvikling av denne næringen og da er det et interessant alternativ å investere i kapasitet utenlands, sier han og legger til at det største markedet for fisk er utenlands og utviklingen skjer globalt uansett.

– Kan de produsere billigere og nærmere markedet i Frankrike, vil de kanskje foretrekke fransk laks, om kvaliteten er like god, mener Svein Martinsen.