Regjeringen har besluttet at nye havområder skal lyses ut for etablering av havbruk til havs. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss betegner dette som en viktig milepæl for utviklingen av sektoren.
Regjeringens varslede utlysning av nye arealer for havbruk til havs er et gledelig og lenge etterlengtet signal til en næring som har ventet på konkrete handlinger. At områdene Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken nå vurderes for utlysning, markerer en viktig milepæl for utviklingen av havbruk langt til havs – en sektor som både kan styrke norsk eksport, bidra til global matproduksjon og skape nye arbeidsplasser i kystsamfunn.
Men samtidig som dette representerer fremgang, er det grunn til å stille noen kritiske spørsmål: Hvor er tidslinjen? Og hvordan skal næringen vokse under en grunnrenteskatt som skaper usikkerhet om lønnsomheten?
Positiv utvikling – men uten kompass og klokke
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss beskriver utlysningen som en styrt og gradvis prosess – noe som i utgangspunktet er klokt. Men i pressemeldingen uteblir det som kanskje er mest etterspurt i næringen akkurat nå: en tydelig tidslinje for når disse områdene faktisk blir gjort tilgjengelige. For oss som til stadighet erfarer byråkratiets språk og fremdrift så kan man jo også bli litt bekymret når det i pressemeldingen konsekvent står «kan» lyses ut. Hvordan skal investorer, leverandører og industriaktører tolke det? Denne vage ordbruken kan også vekke bekymring for fremdrift når det uttales at Nærings- og fiskeridepartementet nå vil «vurdere konkrete utlysningsområder».
Det finnes allerede flere gode tekniske konsepter for havbruk til havs. Likevel; i en industri der utviklingskostnadene er høye, og teknologien fortsatt er i ferd med å modnes, er forutsigbarhet et grunnleggende premiss for å mobilisere de krefter som skal til for å realisere havbruks til havs på en god og trygg måte. Uten klar informasjon om konkrete milepæler og beslutningspunkter, blir det derfor vanskelig for aktører å planlegge investeringer, teknologiutvikling og kapitalinnhenting.
Grunnrenteskatt – En usikkerhetsfaktor i vekstfasen?
En vesentlig faktor for all investering i havbruk er knyttet til grunnrenteskatten. Pressemeldingen berører, naturlig nok vil sikkert enkelte mene, ikke grunnrenteskatten.
Klarhet rundet rammene for grunnrenteskatten, både i tid og omfang er likevel grunnleggende å få avklart for å skape forutberegnelighet for investeringene som må til for havbruk til havs.
Uten slike avklaringer, vil usikkerhet rundt grunnrenteskatten utgjøre en vesentlig hemsko for utviklingen av havbruk til havs. Så vidt vi erfarer er det per i dag også begrensede andre virkemidler fra myndighetene til å stimulere til den ønskede utviklingen av havbruk til havs.
Veien videre: Nødvendig med handling – ikke bare signaler
Det er positivt at regjeringen viser vilje til å legge til rette for havbruk til havs. Norge har alle forutsetninger for å lede an i utviklingen av denne sektoren – med sterke forskningsmiljøer, teknologiske fortrinn og havområder med enorme ressurser.
At vi i Norge også kan starte utviklingen av havbruk til havs på fra skuldrene til en allerede verdensledende olje- og gass næring med tilhørende gjør at vi har det som skal til for å sikre trygge operasjoner til havs – summen av dette er et unikt konkurransefortrinn for Norge.
Men hvis denne satsingen skal lykkes, må myndighetene:
- Presentere en konkret og realistisk tidsplan for tildeling av arealer;
- Etablere forutsigbare rammevilkår for skattlegging av havbruk til havs; og
- Skape en langsiktig politisk og regulatorisk stabilitet som gir investorene trygghet.
Konklusjon
Utlysningen av arealer for havbruk til havs er et skritt i riktig retning – og det skal regjeringen ha ros for.
Skal Norge virkelig bli verdensledende på havbruk til havs, holder det ikke med kartet alene. Vi trenger også kompass og klokke.
