Et hjertesukk fra merdkanten

Meninger
2223

Tidlig på 1100- og 1200-tallet innførte den katolske kirke streng forfølgelse av annerledestroen, enn det som kirken fant som god lære. De ville nærmest ha monopol på sannheten, og dersom der var annerledestenkende som kunne true dette, ble de utsatt for forfølgelse, nitidige forhør med tilhørende tortur av verste klasse. Ble man samtidig funnet skyldig og bli stemplet som avvikere av den rette tro, var avstraffelse av verste sort inklusiv bålbrenning, god metodikk.

For å avskrekke, ble der foretatt offentlige oppgjør hvor også allmuen jublet når bålet ble tent.

Kirkens og dens trofaste tjenere ville til livs alt som ble stemplet som kjetteri. Pavelig bulle av 1184 kalte det Ad abolendam som betyr: «til formål å bli kvitt det».

Et mørkt kapittel i vår historie som varte i flere 100 år. Utrolige historier hvor ivrige inkvisitorer fikk utfolde seg, og mang en vantro ble ofret som kjetter av verste slag, er der utallige historier omkring.

Det var den gang. Dette er en avsluttet periode som ikke vil vende tilbake, eller…

Den kirkelige inkvisisjon fra den katolske kirke er nok et avsluttet kapittel. At det kan eksistere i andre religioner, har vi fått presentert gjennom media, for eksempel med henvising til IS og andre ekstremister. Men hva har dette å gjøre på iLaks?

Mange av laksenæringens trofaste sliter med stor tro på det det gjør, forstår jeg ofte er både frustrert og provosert av utallige forordninger og regler fremsatt av et stort byråkrati og deres medløpere. Den byråkratiske bulle oppleves til tider som Ad abolendam: til formål å bli kvitt det.

Etter oljen skal vi være vekstnæring nummer en. Dette er representantene fra villaksnæringen meget skeptisk til. Etter deres mening må veksten stoppes, aller helst skulle man ha benyttet Ab abolendam.

At de selv hvert år fisker og dreper ned foreldrene til neste genrasjon fisk, ofres ikke en tanke. Mulig det er langt flere enn den laksesmolten som har tatt sin vei ut i verden og svømmer forbi en laksemær.

Med største iherdighet prøver man å etterleve både regler og instrukser fremsatt som den rette sti og vei. Skulle man ved et uhell ikke følge alle forordninger i rett tid, vil forfølgelse og avstraffelse bli det neste. Om det ikke er nok, så må der statueres et eksempel med ditto straff og bruk av offentlig gapestokk som virkemiddel for deres feiltrinn. Hadde bålbrenning fortsatt vært i bruk, ja, så kunne det vel ha vært en mulighet…

Om noen skulle ha en annen oppfatning av mulige tiltak og løsninger, enn den gjengse oppfatning og politisk rette løsning, så er ikke det bra. Avstanden fra «annen vurdering» til kjettersk tro er kort. At noen har fått annerkjennelse for sin forskning som den eneste rette lære, og andre skulle stille seg tvilende til det, så blir man lett stemplet som motstrebersk og tilbeder av kjetterske teorier.

Felles avstraffelse er også blitt populært. Uansett hvor godt man skjøtter sitt bo, så vil andres feil automatisk også bli ditt problem. Det er kun i de mest ekstreme miljøer at man inntar felles avstraffelse for uregelmessigheter forårsaket av en uheldig aktør. Vi kaller det trafikklys. Kjører naboen ved et uhell på rødt, får hele nabolaget bot og straff. Skulle bare mangle…

Vel dette er ikke bare et hjertesukk fra meg, men fra mange av de hardt arbeidende lakseprodusenter vi samarbeider med. Er der noen som føler seg truffet og tråkket på i mine betraktninger, ja, da lever mulig inkvisitoriske tanker fortsatt.