Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Holmøy Eriksson, legger ikke fingrene i mellom.
– Dette er svært alvorlig. Det er rett og slett brutalt og provoserende, og spesielt for havbruksnæringen og foredlingsindustrien. Ser vi på grunnrenteskatten, som også de mindre selskapene kan risikere og få, sammen med ny verdsetting av oppdrettstillatelser, og økt produksjonsavgift er det liten tvil om at hverdagen blir beintøff for de privateide selskapene, sier Eriksson.
Han viser i en pressemelding til at regjeringen gjør ingen endringer når det gjelder verdifastsettelsen for oppdrettstillatelser. I tillegg foreslås det å øke utbytteskatten fra 35,20 til 37,20 prosent. Produksjonsavgiften økes fra 40,5 til 56 øre per kg. Det er heller ikke kommet forslag om en forlengelse eller forbedret strømstøtteordning for næringslivet. Strømstøtten varer, som kjent, ut inneværende år.
Urimelig
– Det er helt utrolig at man øker utbytteskatten. Dette innebærer at eierne av et mindre privateid selskap må ta ut flere hundre tusen ekstra av egenkapitalen for å få lov til å betale en altfor høy og urimelig formuesskatt. Situasjonen er kritisk, og det er elendig distriktspolitikk, sier Eriksson, og fortsetter:
– Vi har gjentatte ganger foreslått for finansminister, Vedum, at vi setter oss ned i et partssammensatt utvalg, for å se på en sjablongregel for hvordan verdsettingen av havbrukstillatelser for de privateide selskapene bør være. For oss har det vært viktig å komme frem til en løsning hvor man får størst mulig likebehandling mellom børsnoterte og privateide selskap. Så langt har vi tydeligvis pratet for døve øre. Men dette er viktigere enn noen gang å få satt oss ned å få gjort. Etter grunnrenteskatten kom på bordet er en omsetningsverdi lik auksjonsprisen mindre relevant enn noen gang, sier han.
Sjømatbedriftene viser til at regjeringen foreslår å forlenge strømstøtten til husholdningene ut 2023, men at det ikke blir noen forlengelse av strømstøtten til næringslivet.
– Det er mange innen foredlingsindustrien som nå sliter fryktelig. Det har vært en kamp om å overleve. Strømprisene ser ut til å bli høye også for neste år. Skal vi unngå nedstengninger, permitteringer og i verste fall konkurser, må strømstøtteordningen forbedres og forlenges også for næringslivet.
Mat
Sjømatbedriftene har merket seg at regjeringen i statsbudsjettet for neste år vil bidra med mer norsk matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Regjeringen foreslår derfor å øke budsjettet på Landbruk og matdepartementets område med 24,7 prosent. Den særskilte strømstøtten til landbruket forlenges til 1. juli. Landbruket har tidligere fått kompensert 2,4 milliarder kroner for kostnadsvekst og sviktende inntektsutvikling.
– Produksjon av sjømat er også mat. Det må snart politikerne og regjeringen begynne å forstå. Med det som utgangspunkt vil det ikke bli mer norsk matproduksjon, men mindre. Fordi vi ikke får vekst i havbruk. Det at man ikke betrakter fisk som matproduksjon er trist, og enormt provoserende, sier Eriksson videre.
Sjømatbedriftene har allerede startet arbeidet inn mot både storting og regjering.
– Vi forstår at det blir grunnrenteskatt, mot vår vilje, vi forstår at formuesskatten vil bli økt med denne regjeringen, vi kan akseptere at vår næring skal bidra mer til fellesskapet i gode tider. Men vi kan aldri godta at vår største fremtidsnæring skal raseres. Derfor er våre krav klare:
- Bunnfradraget i grunnrenteskatten må innrettes slik at de privateide selskapene skjermes slik regjeringen har sagt de skal gjøres.
- En kraftig nedjustering av verdien på oppdrettstillatelser må skje slik at det blir samsvar mellom de privateide og de børsnoterte.
- Ingen økning i utbytteskatt.
- Ingen økning i produksjonsavgift.
- Det må på plass en forlengelse og forbedring av strømstøtteordningen. Vi har tidligere spilt inn vårt forslag tidligere. Det er godt kjent. Ett av kravene er at bedriftene må få dekket 75% av strømkostnadene over 70 øre per kWt, og at beløpet for hva hver bedrift kan få refundert må økes fra 3,5 millioner til 7 millioner kroner. Videre må ordningen forlenges, i første omgang til 1. juli 2023.
Disse tingene må på plass, noen vil kunne få svært alvorlige konsekvenser, avslutter Robert H. Eriksson.
