Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, mener departementet bør si klart og tydelig nei til Mowis dispensasjonssøknad om å få eksportere produksjonsfisk. Han forventer at myndighetene går foran og håndhever dagens regelverk om at feilretting skal skje i Norge.
Forrige uke gikk Mowi-sjef Ivan Vindheim ut og mente at forbudet mot eksport av produksjonsfisk er en konkurransehemmende og proteksjonistisk regel. Og i dag ble det kjent at verdens største oppdrettsselskap hadde søkt om dispensasjon fra eksportforbudet.
Dette får Sjømatbedriftene til å reagere.
Les også: Mowi har søkt om dispensasjon fra eksportregelverket for produksjonsfisk
– Jeg deler ikke Vindheims oppfatning. Dette handler ikke om proteksjonisme, men om norsk laks sitt omdømme ute i markedet. Det vi nå er vitne til er at mer fisk med dårlig kvalitet havner ute i markedet, og ser man dette i sammenheng med de utfordringer og negative oppslag som har versert i media det siste halvåret, så bidrar ikke det til å skape økt tillit til vår næring, hverken her hjemme eller der ute, sier Eriksson, og fortsetter:
Kritisk
– Vi i Sjømatbedriftene har i lang, lang tid vært kritisk til departementets dispensasjonspraksis, og mener den kan ha bidratt til at det er blitt enklere å se gjennom fingrene på regelverket. Vi har en klar forventning om at myndighetene sier et klart og tydelig nei til Mowis dispensasjonssøknad om å få eksportere produksjonsfisk.
Eriksson forteller at det er urovekkende at stadig flere melder om at de sitter med en fornemmelse av at det lønner seg å jukse. Han er derfor tydelig på at han forventer at departementet ikke legger til rette for at det skal bli enklere at juks skal kunne finne sted.
– Den rekordhøye andelen produksjonsfisk vi har vært vitne til så langt i år er et omdømmeproblem for næringen, og feilretting må skje i Norge før fisken sendes til konsum ute i markedet. Det er derfor avgjørende viktig at myndighetene og politisk ledelse er tydelig på hvordan dagens regelverk skal håndteres og praktiseres. Reglene er ikke til å misforstå, sier han.
Han understreker at problemet er ikke regelverket, men etterlevelse av regelverket, og manglende ressurser i Mattilsynet til å drive effektiv kontroll.
Politisk handlekraft
Fiskeriministeren hadde nylig, sammen med landbruksministeren, møte med Mattilsynet, og hvor hun formidlet sin uro over situasjonen.
– Jeg er glad for at fiskeriministeren er på ballen, og jeg deler hennes uro. Sjømatbedriftene har også en klar forventning om at de to statsrådene bidrar til at Mattilsynet gis de nødvendige ressurser slik at de er i stand til å håndheve regelverket og foreta nødvendig kontroll på en god nok måte, sier han.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør har også en annen klar for oppfordring til fiskeri- og havminister, Cecilie Myrseth:
– Situasjonen bare beviser at vi må være langt mer fremoverlent med å få på plass ny null- og lavutslippsteknologi, for eksempel økt produksjon i lukket merdteknologi. Det haster med å få på plass gode intensiver, og på dette området er timeglasset i ferd med å renne ut. Det er nå opp til statsråden og vise handlekraft og få dette raskt på plass. Dette ville også ha vært et viktig bidrag for å løfte fiskevelferd høyere på dagsorden, avslutter Robert H. Eriksson.
