Er vi ikke bedre enn dette?

E24 avdekket tidligere denne uken at det fortsatt er fôrleverandører som handler råvarer fra Russland. Det er både skuffende og veldig overraskende. 

iLaks skal ha ros for å ha satt søkelyset på dette allerede i en tidlig fase av Russlands krigføring i Ukraina. På det tidspunktet tenkte jeg, i min naivitet, at råvarehandelen med Russland kun foregikk for å dekke behovet inntil en kunne få i gang handelen med andre leverandører. 

Nå er krigen inne i sitt femte år. Det finnes absolutt ingen formildende omstendigheter lenger. 

Krigen i Ukraina har nå foregått nesten like lenge som andre verdenskrig. Forskjellen er at krigshandlingene i Ukraina ikke har hatt noen pauser. Det har gått i ett med skyttergravskrig, bombeangrep mot sivile mål, granater og droner. Ingen vet med sikkerhet hvor mange hundretusener av unge soldater som har blitt drept, så vel som sivile kvinner og barn. At Ukraina har klart å holde stand mot den russiske overmakten er imponerende, men angrepene fortsetter og vi ser daglig nye hjerteskjærende bilder av ødeleggelsene i Ukraina.

Men dette er ikke bare Ukrainas krig. Det er Europas krig, og med Russland som nærmeste nabo i nord er det i høyeste grad også Norges krig. 

Som næring kan vi ikke være bekjent av å bidra til den russiske krigsøkonomien på noen måte. Det må være et absolutt og ufravikelig krav.

Råvarene som fortsatt kjøpes inn fra Russland er tilgjengelig i store kvanta fra andre land. Det eneste disse fôrselskapene taper på å kutte Russland-handelen, er muligheten til å tilby kundene sine et fôr som er noen få øre billigere. 

Beklager, men det holder ikke.

Et av fôrselskapene gir sogar til E24 inntrykk av at den eneste grunnen til at de nå vil fase ut russiske råvarekjøp er at regjeringen har varslet en 50 prosent økning i tollavgiften for å stanse denne importen. Moralske vurderinger synes overhodet ikke å inngå i regnestykket. 

I den grad kundene til disse fôrselskapene ikke har visst om denne handelen med Russland, så er tiden definitivt kommet for å begynne å engasjere seg i råvareinnholdet i fôret de kjøper. Jeg vet om flere oppdrettsselskaper som har bidratt med både mat og penger for å hjelpe innbyggerne i Ukraina. Dette har blitt lagt merke til og satt stor pris på. Da kan vi ikke samtidig drive handel med russiske råvarer.

Hvert eneste havbruksselskap har de siste årene laget flotte erklæringer og retningslinjer om bærekraft, etisk forretningsdrift og samfunnsansvar. Jeg tipper at en kjapp gjennomlesing av nevnte dokumenter gir en fullstendig entydig og klar konklusjon:

Nei takk til russisk fiskefôr.