Er tråldata i PO4 representative for smoltvandringene?

Vi har kjørt et tre-årig prosjekt for en gruppe oppdrettere i PO4, som har gjennomført telemetriundersøkelser relatert til smoltvandringer i Nordfjord (prosjektet KLAFF). Som lekmann er det i disse trafikklystider interessant å søke informasjon om hvordan data fra smolttråling blir brukt i overvåkingen.

Det første spørsmålet som dukker opp er om metoden for tråling har vært evaluert/diskutert i etterkant av innføringen. Jeg finner ikke at metoden er evaluert eller blir diskutert i NALO-rapportene i særlig grad utenom den opprinnelige metodebeskrivelsen til Holst fra 2000.

Likevel har vi klart å få noen informasjon om praksis ved gjennomføringen av smolttråling:

Formålet med metoden er først og fremst å fange et representativt utvalg av utvandrende postsmolt fra aktuelle fjordområde – sitat.

  • Det tråles i 28 dager som ser ut til å være chartertid for båten
  • Det tråles 12 timer pr dag – en arbeidsdag
  • Effektiv fangsttid påvirkes av gangtid mellom posisjoner, rigging, eventuelle tekniske problem, bifangst
  • Det gjennomføres 2-3 trålhal pr dag, start og stopp registreres med tid og posisjoner
  • Ingen faste trekk – hvor det skal tråles avgjøres av skipper/ toktleder på stedet i forhold til vær, strøm
  • For Sogn (2019) gikk noe av tiden med til en avstikker til Nordfjord for å ta noen trekk der – estimert gangtid 8-10 timer hver vei
  • På grunn av praktiske problemer er det ikke gjort forsøk på å beregne fangst pr innsats (bl.a. bifangst)

Informasjonen uroer meg litt siden jeg synes det mangler en systematisk tilnærming til innsamlingen av data. Uroen blir forsterket når jeg ser hvordan data blir brukt i vedlagte nylige publikasjon (figur 3 – avsnitt 3.2). For å kunne si noe om representasjonen av forskjellige grupper av smolt bør vel innsatsen i tid og rom være systematisk mellom ukene? I antall blir det jo faktisk tatt flere smolt fra indre regioner i uke 20 og 21 enn i uke 22.

I forhold til NALO sitt siktemål sitter jeg igjen med følgende spørsmål:

  • Kan man med bakgrunn i tråldata si noe som helst om årlige endringer i forekomstene av smolt og antall lus når fangstinnsatsen varierer i både tid og rom?(KLAFF dataene viser at smolten fra elver i midtre og ytre strøk er ute i havet når HI kommer med trålen i uke 21)
  • Burde ikke både metode og gjennomføring diskuteres? (I KLAFF-prosjektet ser vi at smolt merket med dybdesensor gjerne går nede på 3-4 m om dagen, og dit når vel ikke dagens smolttrål?)

Vi har sendt bekymringsmeldinger til Fiskeridepartementet om at vi er urolige over grunnlaget Norges neste næring skal forvaltes etter. Vi trenger mer kunnskap og et mye tettere samarbeid mellom de ulike aktørene i næringen, for å forstå forholdet mellom oppdrett og villaksen. Dette kan kun gjøres gjennom en nasjonal dugnad, hvor forskning og næringen må delta i fora, slik vi ser fisker organisasjonene får anledning til i villfisk forvaltningen.

Ikke minst trenger vi en forståelse av om smoltene som fanges i trålen er representative for smoltvandringene i PO4? I dag er det nok flere spørsmål enn svar og slik kan vi ikke ha det i forvaltningen av havbruksnæringen.