Er i villrede om hva som skjer med utslippskravene for havbruksfartøy

Nye regler skal tre i kraft i 2025. Teknologien finnes og aktørene er klare, men myndighetskravene mangler.

I fjor sommer avleverte Sjøfartsdirektoratet en underlagsrapport om lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen. Direktoratet gav råd om hvordan man kunne fase inn nullutslippsfartøy til oppdrettsnæringen. De foreslo en trinnvis innfasing. For nye fartøy under 15 meter skulle kravene gjelde fra 2025, mens nullutslippskravene for fartøy under 24 meter fases inn i 2030. Nå er det knappe ni måneder igjen til reglene skal tre i kraft for de minste fartøyene, men det er fortsatt uklart hvordan de blir. Utviklingsdirektør i Moen Marin, Mariell Ulla Toven, er frustrert.

– Kravene skal gjelde fra 1. januar 2025. Vi kan jo selvfølgelig levere nullutslippsbåter, men kundene må også være klare over det. Det tar nemlig to år å bygge en båt, sier Toven til iLaks.

Hun utdyper:

– Batteri er jo tilgjengelig. Vi har jo testet dem i mange år. Vi har jo levert 85 hybridfartøy med store batteripakker, der det går kjempebra å kjøre med batteri. Dersom det skal komme krav om nullutslippsteknologi ombord så vi rampe opp båtene nå.

Høna og egget
En ting er hvilke krav som skal stilles til fartøyene. Noe annet er hvor ladestrukturen skal ligge.

– Havbruksbåter er det jo over alt langs hele kysten. Men det er ikke strøm og ladestruktur over alt. Det kommer heller ikke noen ladeinfrastruktur før man får båter som går på batteri, sier hun.

Toven får støtte fra leder for maritim lading, Bjørn Hønsi Følling, i det Bergens-baserte infrastrukturselskapet Plug.

– Ja, det er jo denne kjente høna og egget-problematikken. Hvem som skal komme først. Det er gjerne noen som forventer at det skal komme infrastruktur først, som jeg kan forstå fra et brukerperspektiv. Og så er vår utfordring på andre siden, at vi må vite hvor vi skal sette den opp, forklarer han.

3.000 fartøy
Ifølge Følling kan de nye kravene ramme svært mange fartøy.

– Dersom våre beregninger stemmer, er det omtrent 3.000 fartøy som kan berøres. Det vil innebære at innen en tiårsperiode skal alle disse bli elektrisk. Så vil det være 300 fartøy hvert år i ti år. Det er jo et veldig markant tall, påpeker han.

Nå klør han seg i hodet og lurer han på i hvilken ende de skal starte å bygge infrastruktur. Nye myndighetskrav ville kunne bidra til fortgang i beslutninger om dette. Men kravene mangler.

– Norge er et veldig stort land. Vi har vel den nest lengste kystlinje, per definisjon. Så det blir egentlig hvor vi skal begynne å bygge infrastruktur. Da trenger vi en tilbakemelding på hvor de første fartøyene skal komme, forklarer Hønsi.

iLaks har sendt en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartmentet om saken.