Er epigenetikk relevant for oppdrett av laks?  

Tenk deg at kroppen er en kokebok. Genene er oppskriftene i boka, du er født med disse  oppskriftene, og hver celle i kroppen har de samme oppskriftene.  

Epigenetikk handler om hvilke oppskrifter som brukes og hvilke som ikke brukes. Et  eksempel på dette er øyenfarge, det er mange muligheter for hvilken oppskrift (farge)  som blir valgt, men man lander på den ene. Kroppen kan skru noen gener av eller på  avhengig av hva du spiser, hvordan du lever, stressorer og/eller miljø.  

I realiteten betyr det at du har de samme genene hele livet, men hvordan de brukes kan  endre seg ut fra hva du tilfører livet.  

Epigenetikk er hvordan kroppen bestemmer hvilke gener som brukes og hvor mye de  brukes – uten å endre genene selv.  

Så er dette relevant for laks? 

Gjennom mange år og tunge avlsprogrammer har man avlet frem neste generasjon med  laks ut fra hvilke avlstrekk man ønsker å fremme. Men er det kun dette som er  oppskriften for å skape den perfekte laksen, og blir laksen påvirket av det økende antall  behandlinger som stamfisk og annen fisk utsettes for i dag? 

Dette skal forskere i prosjektet EpiBrood prøve å komme nærmere til et svar på, for det er  ikke rett frem. Kaja Skjærven, som er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, har jobbet med denne tematikken helt siden 2016 og det krever en stor innsats for å legge alt til rette for å vise hvor stor påvirkning teoriene har, heter det i en pressemelding.

– Dette er svært lange løp, vi er nå kommet til et punkt der vi har stamfisk på Matre som  har gått hos oss siden 2022 der målsetning er å prøve avdekke hvor stor eRekt avlusning  og lysstyring har på avkommet til denne stamfisken. Fisken har gått i et svært kontrollert  miljø for å sikre at vi får så rene data som mulig. Lysstyring og temperatur er viktige  faktorer som påvirker fisken, sier Kaja Skjærven.

På Matre er der nå fire grupper der noen har fått kontinuerlig lys og noen har fått både lys  og gjennomgått avlusning.  

Fisken har iløpet av 2024-2025 gjennomgått termisk avlusning. I tillegg er der en  kontrollgruppe som ikke har vært igjennom denne behandlingen. Målet er å avdekke  epigenetiske konsekvenser og fremover avdekke hvor stor eRekt behandling og  miljøforandring faktisk har for avkom. 

– I et tidligere forsøk i EpiBrood hvor stamfisken ble påvirket av lys og temperatur for å  gyte litt seinere enn normalt gytetidspunkt så vi at gener som regulerer avkommets  muskelvekst ble påvirket, og så langt ser vi en forskjell i dannelse av muskelceller,  energimetabolisme og kanskje enda mer viktig immunregulering, sier Skjærven. 

Fisken på Matre er nå igang med gyting og vi ser virkelig frem til å få på plass resultater  sammen med våre samarbeidspartnere i EpiBrood prosjektet.  

EpiBrood prosjektet er et FHF finansiert prosjekt som har varighet fra 2024-2027 og med  et partnerskap bestående av NOFIMA, Havforskningsinstituttet, Mowi, Institut Ciences  del Mar (Spania), University of Edinburg/Roslin Institute (Irland), University of Santiago  de la Compostela (Spania) og NCE Aquaculture.