En ordning som skal stimulere til miljøteknologiutvikling på fiskens premisser har vært etterspurt lenge.
Tett opp mot jul kom det foreløpige svaret på regjeringens ambisjoner for utvikling av slik teknologi. Nå har vi et forslag som legger dette ansvaret til de produksjonsområdene som har fått større kapasitetsreduksjoner, samtidig som resten av kysten ikke får delta. Har næringen grunn til å være skuffet? I aller høyeste grad.
Et absolutt minimum
Forslaget er ikke bare et absolutt minimum med hensyn til det Stortinget hadde bedt om, det vil også aktivt kunne bidra til å bremse utviklingen i næringen. Den foreslåtte ordningen innebærer i praksis en liten gulrot for de som har blitt pisket. For å oppnå belønningen, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å måtte ha gjennomgått ett eller flere nedtrekk på grunn av lakselus. Aktørene må også investere i løsninger for en rekke «utfordringer» som ikke har sammenheng med nedtrekkene, og som heller ikke trenger å være et problem på den respektive lokaliteten.
Næringen er allerede underlagt omfattende og dekkende regulering når det gjelder belastning av resipienten. Utslipp av fôrrester og faeces er heller ikke et problem i dag. Så lenge den foreslåtte ordningen bare er knyttet til nedtrukket produksjonskapasitet, burde kravene også begrenses til årsaken til nedtrekkene.
Begrenset oppside for de som får delta
Samtidig er oppsiden for aktørene som eventuelt velger å ta i bruk ny og kostbar teknologi svært begrenset. Ordningen isolert sett vil neppe føre til et større løft i næringen gjennom investeringer i ny teknologi. Slike investeringer må eventuelt forankres i andre hensyn.
En miljøfleksibilitetsordning med konverteringsfaktor, som flere har foreslått tidligere, vil derimot stimulere til at kostbar teknologi tas i bruk på eksisterende og nye lokaliteter. Når kostbar teknologi tas i bruk på et tilstrekkelig antall lokaliteter, vil det over tid bidra positivt med tanke på å få utviklet produksjonslinjer, slik at enhetskostnaden gradvis går ned.
Myndighetene må legge til rette for at kysten farges grønn
Gjennom de siste seks til åtte månedene, har vi sett at utfordringene knyttet til lakselus er høyst reelle i alle deler av landet. Samtidig vet vi at ny teknologi for skjerming og beskyttelse mot lusepåslag er nødvendig for å redusere mengden luselarver i de frie vannmassene. Dette vil igjen ta ned behovet for håndtering av fisk, og dermed bedre velferden til fisken.
Ettersom lakselus er til stede i alle produksjonsområder, og ikke bare i områdene som har fått nedtrekk, er det overraskende at myndighetene ikke legger opp til en nasjonal ordning. Slik også Havbruksutvalget var inne på, må vi ha et system som legger til rette for at alle produksjonsområder kan bli, og forbli, grønne. Da er det avgjørende med ordninger som også virker forebyggende, blant annet ved å legge til rette for at enkelte lokaliteter kan drives lukket.
Felles løft
I ytterste konsekvens vil aktørene som har tapt mest under trafikklyssystemet få enda en smell – de risikerer å måtte bære størsteparten av utviklingskostnadene alene. Samtidig forhindres majoriteten av aktørene langs kysten fra å delta.
Dersom ordningen fikk et nasjonalt nedslagsfelt, med en konverteringsfaktor i tillegg til muligheten til å ta i bruk nedtrukket MTB, ville hele næringen hatt incentiv til å bære utviklingskostnadene. Det er ingen som ber om bruk av skattepenger for å stimulere til utvikling av miljøteknologi. Det eneste næringen har bedt om er risikoavlastning for investeringene gjennom muligheten til å øke produksjonen i lukkede og semilukkede enheter. Bare slik vil hele landet kunne bidra til et felles teknologiløft.
I forbindelse med fremleggelsen av dyrevelferdsmeldingen, var fiskeri- og havministeren inne på at utfordringene med fiskevelferd blant annet skal løses gjennom utvikling av ny teknologi. Vi vil anbefale at ministeren tar med seg dette også i den videre behandlingen av forslaget som nå er på høring. Samtidig bør havbruksnæringen benytte muligheten til å gi uttrykk for sitt ambisjonsnivå når det gjelder miljøteknologi. Vi har stor tro på at dette er betydelig høyere enn det regjeringen har lagt seg på.
