Aldri før har EØS-avtalen vært viktigere for Norge. Lykkes SP, SV og Rødt med å få Norge til å skrote EØS-avtalen, eller FRP roter det til når de vil reforhandle EØS-avtalen, kan det få alvorlige konsekvenser for Norge. NHO Vestland er tydelig; ikke sett EØS-avtalen i spill.
USAs Trump og toll gjør at Norske eksportører møter en tøffere konkurranse i det amerikanske markedet. Ifølge Dagens Næringsliv får Norge langt dårligere vilkår enn EU, Storbritannia, Færøyene og Chile – og de nye tollsatsene kommer i tillegg til ordinære satser.
Norge produserer 22.389 sjømatmåltider per minutt, hele døgnet, 365 dager i året. Hver dag leverer altså Norge 38 millioner sjømatmåltider til verden. Med rekordhøye 175,4 milliarder kroner i eksportverdi i 2024, er sjømat vår største eksportnæring utenom petroleum. EU er Norges desidert viktigste marked.
På venstresiden vokser motstanden mot EØS-avtalen. Sp, SV og Rødt kan få flertall internt på venstresiden for å melde Norge ut av EØS-avtalen. FRP og venstresidens økende motstand mot EØS-avtalen står i sterk kontrast med støtten i folket der to av tre støtter avtalen, noe som er rekord.
Det har knapt vært et dårligere tidspunkt å utfordre Norges forhold til vårt viktigste marked. Uten å ha kunder å selge varer til, blir det ikke skapt noen nye arbeidsplasser eller vekst i norsk økonomi. Erfaringene fra Brexit bør være nok til å la alarmbjellene ringe. Høyre er en garantist for EØS-avtalen. Det er uaktuelt å skrote en avtale som gir Norge og nordmenn mulighet til å handle med Europa, investere i Europa, jobbe, studere og bo i Europa. EØS-avtalen har tjent oss godt. Den må vi ta vare på.
Hvis Norge skulle si opp EØS-avtalen, noe som må gjøre i praksis for å reforhandle/lage ny slik FRP vil, så vil det være frihandelsavtalen (FA) fra 1973 (som ikke er sagt opp) som vil utgjøre hovedgrunnlaget for vårt økonomiske samkvem med EU. Frihandelsavtalens rekkevidde er begrenset til industriprodukter i henhold til dagjeldende tolltariff og enkelte typer bearbeidede landbruksprodukter.
I tillegg til selve frihandelsavtalen ble det gjennomført to andre avtaler, én på landbruk og én på fisk. I hovedsak innebar dette at EU ble gitt visse tollreduksjoner og kvoter i landbrukssektoren mot at Norge fikk noen tollreduksjoner og kvoter på fisk. Disse tollreduksjoner og noen kvoter som er gitt her vil gjelde dersom EØS-avtalen sies opp, men for å gå tilbake til avtalen fra 1973 må begge parter være enig i det. Det må da forventes at EU-siden vil kreve avtalen fra 1973 reforhandlet og oppdatert. Hvorfor skulle de ikke det?
Så spørs det da om FRPs iver om å reforhandle EØS-avtalen, kan få konsekvenser for eksempel for norske pensjonister som ferierer i selveide leiligheter i Spania, nordmenn som jobber eller studenter i EU, eller noen av de 38 millioner sjømatmåltider vi eksporterer daglig, eller andre produkter. Brexit har iallfall bidratt til at britene er blitt fattigere. Høyre vil det motsatte. Samhandlingen med EU skal tjene det norske folk.
