– Enkelte av de nye konseptene er avhengig av avansert teknologi med større risiko for tekniske og menneskelige feil

Det kommer fram i HI sitt innspill til den kommende Stortingsmeldingen om dyrevelferd. Arbeidet er igangsatt av Regjeringen.

– Oppdrettsnæringen har fortsatt mange uløste dyrevelferdsproblemer, som sykdom, parasitter og skader under håndtering og transport av fisk, sier Tore Kristiansen, leder av forskningsgruppen Dyrevelferd ved Havforskningsinstituttet, i en melding.

For å vokse videre trenger næringen også tilgang til begrensede ressurser som ferskvann og nye sjølokaliteter, og nye teknologiske løsninger som resirkuleringsanlegg og lukkede merder tas i bruk for å redusere de naturlige begrensningene.

– Vi ser at enkelte av de nye konseptene er avhengig av avansert teknologi med større risiko for tekniske og menneskelige feil. Samtidig er dette systemer hvor en kan få mer kontroll med vannmiljøet og biosikkerheten, som igjen kan gi bedre dyrevelferd, sier Kristiansen.

I settefiskanleggene har en del ny teknologi alt blitt brukt over tid. Her har bruk av resirkulert vann og biologiske filtre gjort næringen mindre avhengig av tilgang på nytt vann, samtidig som det er mulig å holde høyere temperatur og la fisken vokse seg større før den settes i sjøen.

– I tillegg til utfordringene med å drifte slike teknisk mer avanserte anlegg og den risikoen det medfører, ser vi også at for rask vekst i settefiskfasen kan gi problemer i sjøfasen, som tidlig kjønnsmodning og mindre robust fisk, sier Kristiansen.

Også en rekke ulike merdtyper testes for å se om de kan løse noen av utfordringene til næringen, for eksempel:

• ulike typer (semi)lukkede anlegg
• eksponerte merder som skal tåle mer værharde plasseringer
• nedsenkete merder og snorkelmerder

– Her er det viktig at teknologien baserer seg på hva oppdrettsfiskene kan mestre. Den svært høye dødeligheten til rensefisken som settes ut i laksemerdene er et eksempel på hva som skjer når en ikke tar hensyn til dette, sier Kristiansen.