NSL har med et stort ressursforbruk også forsøkt å tilbakevise forskningen innenfor disse feltene slik Gjøvik har gjort, uten å lykkes nevneverdig. Dessverre, så skjønte vi heller aldri alvoret før det var for sent.
FHF har også forsøkt, men klarte aldri å legge nok trykk i bekjentgjøringen av sine resultater. Gjøviks rapport «Er villaksen truet av oppdrettsnæringa» fra 2011 ble støttet av Nofima, men kvalt av NINA i en evaluering, (review) der de bla skriver «…det er klart at forfatteren har valgt å ikke benytte våre fagfellevurderinger i sine oppsummeringer og konklusjoner. Dette reduserer rapportens vitenskapelige verdi».
Ingen påtalte at NINA foretok et justismord på Gjøviks rapport, utelukkende fordi han var uenig med dem. Slik forsvant kanskje den viktigste rapporten som er skrevet om oppdrettsnæringas påvirkning på villaksen, uten at noen gjorde noe med det.
Bevisene for agendaforskningen var altså der i fullt monn, men ingen tok tak i dem. En må i denne forbindelse stille spørsmål ved Fiskeridirektoratets opptreden. Stillheten derfra var like påtagelig som den var forunderlig.
I det nylig avholdte Dialogmøtet om innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene, sprang bomben.
Der ble det hevdet at NINAs tall for innslag av oppdrettslaks i elvene i alle de årene instituttet hadde ansvaret for denne rapporteringen var preget av feil, angivelig grunnet mangel på ressurser.
Altså feil som Gjøvik påpekte i sin rapport fra 2011, men som NINA tilbakeviste i sin vitenskapelige review. Det mest alvorlige uansett, er at disse feilene ukritisk ble adoptert i Riksrevisjonsrapporten, selv om de ble påpekt, ikke av næringa, men denne gangen av en lokalpolitiker fra Frøya.
Det fremhevdes videre i dialogmøtet at det nye rapporteringsregimet skulle være mye bedre. NSL har karakterisert rapporten som bedre egnet som et propagandautspill i pressen, enn som en rapport som skulle være utgangspunktet for tiltak. Det merkelige er at nesten alle andre syntes denne rapporten var bra, inkludert Fiskeridirektoratet. Stiller vi ikke denne gangen spørsmål ved kompetansen til direktoratet, så risikerer vi nå en reprise på presseoppslagene som startet i 2010, med et enda større omdømmetap enn det vi allerede har opplevd som resultat.
Gjøvik er så og si alene, med et hederlig unntak i Bellona i sin kamp for sannheten når det gjelder luseforskningen. Denne forskningen, og formidlingen av den synes så langt å være enda mer tendensiøs, agendapreget og feilaktig enn forskningen på innslaget av oppdrettslaks i elvene. Resultatet av dette er tap i milliardklassen, ikke bare for oppdretterne, men også for samfunnet, og da spesielt kommunene som på feilaktig grunnlag ikke vil ha oppdrettsnæringa.
Det er på tide å ansvarliggjøre HI og NINA. Det er gjennom årene presentert mer en nok bevismateriale til å gjøre det, ikke minst av Gjøvik. En slik gjennomgang fortjener både sportsfiskere, elveeiere og ikke minst oppdrettsnæringa.
