En svak krone løftet sjømateksporten til 13,1 milliarder kroner i mai

Nyheter
0

Dette er en økning på 816 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

– I likhet med i april var det også i mai en betydelig valutaeffekt. Den svake norske kronen bidro alene med en verdivekst på om lag 1,5 milliarder kroner i forrige måned. Uten denne valutautviklingen ville det ha vært en nedgang i eksportverdien. Markedsituasjonen er nå blitt mer krevende, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.

Målt i euro falt eksportverdien med 8 prosent i mai, mens målt i dollar falt den 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

– Gjenåpningen etter koronapandemien og en påfølgende høy inflasjon over hele verden har det siste året bidratt til å løfte de globale matvareprisene. Sammen med den svake norske kronen har det gitt en kraftig verdivekst i sjømateksporten, sier Chramer.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 67,5 milliarder kroner. Det er en vekst på 9,9 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.

Årets svakeste eksportmåned målt i euro
– Målt i norske kroner var mai årets nest sterkeste eksportmåned målt i verdi. Hvis vi derimot måler verdien i euro, som er den valutaen vi handler mest i, endrer dette bildet seg totalt. Da er mai årets svakeste eksportmåned, sier Chramer.

I mai var det nedgang i volum for torsk, sild, ørret, sei, laks og snøkrabbe, mens det var volumvekst for makrell og hyse.

Når det gjelder markedene, er Europa fortsatt den største mottageren av norsk sjømat. I mai var verdiandelen på 68 prosent, mens Asia (21 prosent) og Nord-Amerika (9 prosent) følger på plassene bak.

– Vi ser en vridning av den totale norske sjømateksporten fra Europa og over til oversjøiske markeder som Asia og Nord-Amerika. I mai har vi aldri hatt en lavere europeisk verdiandel enn i år, sier Christian Chramer.

Skyhøy matvareinflasjon
Selv om den totale inflasjonen er fallende i mange markeder, er matvareinflasjonen i Europa fremdeles høy.

– Den økonomiske utviklingen i mange av våre viktige nærmarkeder i Europa er svak, og i eurosonen forventes det en svakere økonomisk vekst enn i både USA og våre største markeder i Asia. I Europa er Tyskland allerede i resesjon, mens i Frankrike falt husholdningenes inflasjonsjusterte innkjøp av matvarer i april til det laveste nivået siden 2009, forklarer Chramer.

Endret konsumentadferd
Mange konsumenter justerer sine handlevaner ved å velge billigere produkter og kjøpe flere matvarer på tilbud. I tillegg reduserer de sitt konsum av både kjøtt og fisk.

– I de siste månedene har det vært et fall i hjemmekonsumet av laks, torsk og sjømat totalt i alle store europeiske sjømatmarkeder, sier Christian Chramer,

Sjømatrådets administrerende direktør understreker at økende matvarepriser for konsumentene ikke nødvendigvis kommer matvareprodusentene til gode.

Ifølge matprisindeksen til FAO, som er FNs organisasjon for ernæring og landbruk, har råvareprisene for en rekke matvarer begynt å falle. Den samme tendensen gjelder også for den norske sjømateksporten.

– Eksportprisene målt i utenlandsk valuta faller for en rekke norske sjømatprodukter. Hele åtte av våre ti største eksportprodukter hadde i mai en lavere eksportpris i euro enn måneden før, og halvparten hadde en lavere eksportpris enn mai i fjor, sier Chramer.

Det ble eksportert sjømat til totalt 115 land i mai. Dette er to færre enn samme måned i fjor. De største markedene for norsk sjømateksport i mai var Danmark, Polen og USA. USA hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 251 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til USA endte på 8 345 tonn, noe som er 16 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Veksttrenden i EU-markedet har snudd for laks
Norge eksporterte 82 148 tonn laks til en verdi av 9,6 milliarder kroner i mai. Verdien økte med 1,2 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med mai i fjor. Volumet falt med 2 prosent. Polen, USA og Danmark var de største markedene for laks i mai.

– I det viktigste markedet for norsk laks, EU, ser vi at veksttrenden har snudd. Et eksempel på det er fersk hel laks til EU. Der falt eksportvolumet i mai med 6 prosent, til 44 874 tonn, mens prisen målt i euro falt 4 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Asia øker sin andel
Eksportandelen til Asia var på 22 prosent i mai. Dette er den høyeste andelen siden begynnelsen av 2000-tallet.

– Kina hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 218 millioner kroner, eller 83 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, sier Aandahl.

Eksportvolumet til Kina endte på 3 297 tonn, noe som er 86 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– I 2022 var mai måned preget av full nedstengning i Shanghai og generelt mye usikkerhet i markedet rundt koronapandemien. Siden årsskiftet har gjenåpningen i Kina skapt en sterk etterspørsel etter laks som har vedvart, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Andreas Thorud.

Det er hotell-, restaurant- og kantinesegmentet som er den viktigste kanalen for norsk laks i det kinesiske markedet.

– Det er samtidig en økende etterspørsel i dagligvarehandelen etter fersk laks som går til hjemmekonsum. Denne trenden ser vi nå også utenfor de aller største storbyene, sier Thorud.

I tillegg til Kina øker også eksportverdien til Sør-Korea og Thailand sterkt.

Fall i verdi og volum for ørret
Norge eksporterte 3 085 tonn ørret til en verdi av 361 millioner kroner i mai. Verdien falt med 52 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med mai i fjor. Volumet falt med 24 prosent. USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i mai.

Polen hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 16 millioner kroner, eller 301 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 201 tonn i mai, noe som er 213 prosent høyere enn samme måned i fjor.