Men professor Bård Misund, ved Universitetet i Stavanger, mener regjeringens forslag om grunnrenteskatt på 40 prosent ikke nødvendigvis er ideologisk motivert.
Misund er utdannet havbruksbiolog og økonom og har fulgt nøye med på diskusjonen om beskatning av oppdrettsnæringen de sist årene. Dagens regjeringsforslag om en ny grunnrenteskatt har andre premisser og muligheter for å lykeks enn den som ble stemt ned i 2020.
– Tror du skatten blir vedtatt i sin nåværende form? Er det flertall for den på Stortinget eller er dette et forhandlingsutspill?
– For tidlig å si. Forslaget skal gjennom en høringsrunde først med høringsfrist 3. januar 2023. I tillegg kommer forhandlinger med SV for å få tilstrekkelig støtte på Stortinget. Om de har snakket med sentrale personer i SV på forhånd for å søke støtte, er umulig å si, men det fremstår som at dette er noe som en har jobbet lenge med. I følge Vedum har de jobbet hele året, noe som kanskje kan forklare hvorfor fargeleggingen av trafikklyssystemet kom et halvt år på overtid, sier Misund til iLaks.
Redusere verdiene
– En slik skatt vil redusere verdiene på konsesjonene, slik at det var viktig informasjon å få ut før auksjonen. I tillegg åpner de opp for å trekke MTB-kjøpene gjort til fastpris. Denne prisen var basert på at det ikke var grunnrenteskatt inne i bildet.
Les også: Skjæran tilbyr angrerett for vekstkjøp etter skattesjokk
Misund understreker at dagens forslag om grunnrenteskatt er ulikt det som ble lagt frem for tre år siden.
Lokalitet Klungset. ILLUSTRASJONSFOTO: SinkabergHansen– Forslaget er ganske forskjellig fra det utvalget kom med. For det første foreslås en kontantstrømskatt. Dette frarådet NOU-utvalget og foreslo heller en annen skattemodell. Denne ble kort tid etterpå erstattet med kontantstrømskatt både i vannkraft og petroleum på grunn av underinvesteringsrisiko. For det andre introduseres et bunnfradrag, det vil si ikke grunnrenteskatt for MTB (maksimal tillatt biomasse – red. anm.) under 4.000-5.000 tonn, men dette gjøres på en komplisert måte. Dette gjør at små oppdrettsselskaper i praksis slipper særskatten. I tillegg skal skatteprovenyet deles 50/50 mellom stat og kommunesektor. Både småselskapfordelen og deling av proveny gjøres for å skape støtte hos distriktspolitikere, og øker sannsynligheten betydelig for at det blir vedtatt, sier han.
– Trenger Norge mer skatteinntekter nå eller det dette ideologisk motivert?
– Vi vil få vite mer neste uke, 6. oktober, når detaljene i statsbudsjettet fremlegges. Det har vært en betydelig økning i inntekter fra kraft- og petroleumssektoren det siste året. Pengene fra petroleum går rett inn i oljefondet, og en ønsker ikke å bruke de på grunn av inflasjonsfaren. Dette er omdiskutert. Isolert sett har det også være høye inntekter fra kraftsektoren. Noe av dette har gått til å dekke økte strømkostnader for offentlig sektor og strømstøtte til husholdninger. Men nettoen (ekstra kraftinntekter minus kostnader) kjenner en ikke til ennå. Tallene vil forhåpentligvis bli presentert i statsbudsjettet. I tillegg har det kommet andre ekstraordinære kostnader, fortsetter Misund.
Les også: Skatt på alle bauger og kanter
Narrativ
– Dette er regjeringens narrativ, men opposisjonen vil ikke nødvendigvis være enig, sier han, og fortsetter:
– Jeg skal ikke si om dette er ideologisk motivert. Grunnrenteskatter har en del egenskaper som gjør at økonomer liker denne skatteformen, så for mange fagøkonomer vil nok dette være faglig motivert, understreker han.
– Når det gjelder timingen, så har dette nok en sammenheng med prisnivået og lønnsomheten de siste 5-10 årene. Populæriteten til ressursrenteskatter får ofte et oppsving i perioder med høye råvarepriser. Dette så vi på 70-tallet og 2000-tallet, og for havbruk etter de høye lakseprisene i 2016.
Bård Misund jobber på prosjekter finansiert av NRF og FHF. I tillegg deltar Misund tidvis på utrednings- eller konsulentoppdrag finansiert av næringsaktører.
