En real nordnorsk batalje om laks og retorikk

Helter og skurker i Lofoten.

Det ble rimelig ble hett den kjølige junikvelden i Lofoten, da tre stortingsrepresentanter, en fylkesråd og en tidligere fiskeriminister møttes til debatt siste kveld på Lofotseminaret. Det skulle handle om lokale helter, nasjonale skurker, tivoli og mulige urinveisinfeksjoner.

Erna Solbergs tidligere spinndoktor, Vesterålingen Sigbjørn Aanes, ledet debatten, som også gjorde for to år siden. Tema var havbrukspolitikk, ikke bare grunnrenteskatt, påpekte han.

Alle deltakere var fra Nordland, bortsett fra Fremskrittspartiets trønderske stortingsmann, Sivert Bjørnstad, som likeså klinte til fra startgropa.

– Jeg var her også for to år siden. Den gang trodde vi debatten ble avklarende. Men det ble den slettes ikke, sa han, og viste straks til grunnrenteskatten. Jeg skjønner dere er skuffet over oss politikere i dag. Det er en fordel om vi politikere gjør det vi sier vi skal gjøre, og ikke gjør det vi lover at vi ikke skal gjøre. Det er en god start, mente han, noe publikum absolutt sluttet seg til.

Spinndoktor på tivoli
Så kom turen til regjeringspartiet. Representert ved Senterpartiets representant Siv Mossleth. Hun hadde sine gode begrunnelser for grunnrenteskatten, selv om hun ikke stod først i køen for å innføre den.

– For Senterpartiet er en variert eierstruktur utrolig viktig. Det at kommunene får en større andel av verdiskapinga vil være med på å utvikle næringa. Det blir mer attraktivt å være vertskommune. Det er viktig for næringa og lokalsamfunnene langs kysten, mente Mossleth, og lot Sigbjørn Aanes’ bakgrunn gå upaktet hen.

– Det at det er Aanes, som Ernas beste spinndoktor, som leder debatten, gjør at vi må bare holde oss godt fast. Hvis dette blir som den illusjonisten vil, så blir dette som en runde i tekoppene på et tivoli. Men jeg håper han legger til rette for en god debatt, sa hun med et smil og blikket godt rettet mot Aanes.

– Du skal ikke undervurdere tekoppene på tivoliet, kontret Aanes elegant. Så ga han ordet til Høyres Odd Emil Ingebrigtsen, som steppet inn på kort varsel når stortingsmann Olve Grotle måtte melde forfall. Men dette er jo rene hjemmebanen for Ingebrigtsen, som til daglig har sitt arbeid like bak scenen her.

Han svarte på utfordringen om hva som skaper bedre rammevilkår for vekst i oppdrettsnæringa.

– Det første handler går på lus, fiskehelse og få ned dødeligheten. For det andre trenger vi forutsigbarhet i rammebetingelsene, og med det kan vi føye på gode handelsavtaler, sa Ingebrigtsen. Så slo han hardt til mot de til venstre for seg i panelet.

– Så har jeg lyst til å si, at det i løpet av det siste året har mange bedriftseiere følt at de har gått fra å være den lokale helten, til å bli den nasjonale skurken.  Det må det politiske retorikken fra regjeringa og venstresida i politikken ta ansvar for. De er de som startet det kjøret, der folk føler seg uthengt, sa Ingebrigtsen.

Hun følte seg ikke hjemme
En som definitivt ikke følte seg på hjemme, selv om hun nesten kan se hjemmet sitt rett over fjorden, var SVs stortingsrepresentant, Mona Fagerås.

– Oppdrett er ei distriktsnæring i verdensklasse. Det hadde dere nok ikke trodd at en fra SV skulle komme hit å si, innledet hun. Selv om jeg er på hjemmebane, så må jeg si at jeg ikke føler meg helt hjemme her, sa hun.

– Jeg vil si at jeg møter mange, det jeg vil kalle fordommer fra laksenæringa, til mitt parti. Jeg syns dere kan SV kred for at vi i hvert fall ikke har lovt gull og grønne skoger, og vi på tro og ære har sagt at vi ikke skulle innføre grunnrente.

Så kom turen til regjeringssjefens parti. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Karianne Bråthen fra Vesterålen.

– Min utsikt hjemmefra er merdene i sjøen. Mitt hjerte banker varmt for denne næringa. Fordi den er med på å skape arbeidsplasser langs kysten, sa Bråthen. Hun slo hardt tilbake mo Odd Emil Ingebrigtsens påstander om retorikken.

– Det blir skapt et bilde at om du er for grunnrenteskatten, så er du imot næringa. Når vi skal snakke om en polarisert debatt, Odd Emil, så bidrar ikke du til å bedre det her, med din egen retorikk, klemte Bråthen til.

– For det er ikke sånn at jeg har snakket ned laksenæringa. Ikke i det hele tatt. Vi vet at vi også har et mediebilde som gjør at det kommer frem synspunkter vi ikke alle står bak, sa hun.

Ingebrigtsen gikk igjen hardt ut på banen.

– Jeg må få si, om du mener det er sterk retorikk, så målbærer jeg en veldig stor frustrasjon fra ei næring som føler seg utsatt for nesten et lite attentatforsøk. Som lyn fra klar himmel kom dere med ei svær skattebombe som er en drastisk endring av rammebetingelsene.

– Jeg tror dere må tåle såpass retorikk. I hvert fall så er vi kjent for at det finnes betydelig sterkere nordnorske kraftuttrykk, enn det jeg har brukt for å beskrive det jeg har hørt, om det jeg har hørt komme om regjeringa. Så det kan du trøste deg med, sa han med klar adresse til Bråthen.

Mona Fagerås fra SV kom Bråthen til unnsetningd.

– Det er den retorikken fra Ingebrigtsen jeg reagerer på. Du kan ikke stå å si at retorikken fra venstresida er så knallhard, når du selv bruker nesten ennå verre retorikk, sa hun.

Kunne ikke love å fjerne skatten
Sigbjørn Aanes ville vite hva politikerne kan  gjøre for å bedre relasjonene og forholdet mellom næringa og politikken. Ordet gikk til Ingebrigtsen.

– Da må vi se hva som blir gjort og ikke hva som blir sagt. Det har vi hatt dårlig erfaring med i det siste. Det må bli stabile rammebetingelser som kan holde over valg. Det betyr brede forlik om betingelser som skatt, sa Ingebrigtsen. Det førte til nye spørsmål fra Aanes.

– Høyre gikk jo ut av forhandlingsrommet om brede forlik. Hadde det ikke vært en fordel for næringa å vite hva som skjer om to til fire år. Kommer Høyre til å fjerne grunnrenten om dere kommer i regjering?

– Jeg tror det blir vanskelig å fjerne de skatteinntektene over natta. Skal vi få en løsning, så må vi, i motsetning til det regjerningen nå gjør, søke brede forlik for å finne et fornuftig system som løser utfordringene næring står ovenfor, sa han.

Med det kom ingen garanti fra Høyre om snitt snapp ute for skatten om to år. Ute var det derimot for debatten, kunne Aanes slå fast, idet den allerede kjølige junikvelden hadde kjølnet enda mer.

– Om dere ble klokere av debatten er jo opp til hver og en av dere. Vi går nå hjem med klokskap, vi kommer i hvert fall hjem med en urinveisinfeksjon. Så noe for vi da med oss, avsluttet Sigbjørn Aanes til et småfrossent, men lattermildt publikum.