En organisk kamp mot kobber

– Omdømmemessig er det av lav betydning om du bruker lite eller mye kobber. Det som betyr noe er å ikke bruke tungmetaller, sier Ulrik Ulriksen.

Konsernsjefen i Steen-Hansen står i inngangen til det store industribygget på Hylkje, nord for Bergen. Fasaden røper det ikke, men innenfor de grå veggene satses det på grønn innovasjon.

Her er det god plass til å produsere kobberfrie løsninger for havbruksnæringen, teste effekten i et eget laboratorium – og til et eget resirkuleringssystem. Vannet de bruker i fabrikken og på laben, blir også resirkulert.

– Bygget er som et svømmebasseng, sier Ulriksen.

– Uten sluk, legger salgssjef John Skomsøy til.

Steen-Hansen har spesialisert seg på vannbasert maling og løsninger mot begroing, altså opphopning av organismer som alger, bløtdyr og annet, på oppdrettsnøter.

– En del bakterier som gir fiskesykdom fester seg på groarter som vokser på nøtene, før de går over til fisken. Ved å hindre begroing, kan man også hindre spredning av slike sykdommer. I tillegg kan skinnhelse og gjeller påvirkes negativt av groarter, sier Ulriksen.

Selskapet har som mål å bidra til dyrevelferd, og til en kobberfri havbruksnæring.

Et tilbakelagt kapittel
Kobber var lenge et populært metall. Så begynte varsellampene å blinke hos både oppdrettere og myndighetene.

I mange år inneholdt også Steen-Hansen sine produkter opp mot 30 prosent kobberoksid. Noe av dette havnet under oppdrettsanleggene, hvor det kan gjøre stor skade på bunnfaunaen.

– Tungmetaller er et tilbakelagt kapittel, sier Ulriksen.

– Plutselig satt vi med produkter som var en del av problemet.

I 2020 hadde selskapet hans et mål om å erstatte 80 prosent av kobberbruken i norsk oppdrett med nedbrytbare alternativer.

– Det er kanskje et hårete mål, sa Ulriksen den gang, da han fremdeles var operasjonsansvarlig.

Nordlendingen tok over som konsernsjef i 2022. Hans forgjenger, Svein Ove Rabben, lovet at de i løpet av fjoråret skulle redusere bruken av tungmetaller i produktene for notbeskyttelse med 1.000 tonn, og fase ut produkter med høyt kobberinnhold. 

– Vi hadde som mål å redusere kobberbruken gradvis. Men vi klarte det i løpet av det første året, forteller Skomsøy.

92 prosent av produksjonen i Norge er nå kobberfri, opplyser han. Av totalproduksjonen er tallet på 70 prosent, på grunn av forsinkelser i overgangen fra kobber i utlandet, forklarer Ulriksen.

Resirkulert kobber
Kobberet som Steen-Hansen bruker i produktene i dag, er resirkulert. Det kommer fra ting som gamle ledninger og kjøleskap, forteller konsernsjefen. Men, resirkulert kobber er fremdeles kobber:

– En betydelig andel av kobberet går ut av kretsløpet fordi det i stor grad forsvinner i sjøen. Vi vil jo helst at ingenting går tapt i naturen, sier han.

Kobber kan i teorien resirkuleres i det uendelige, men ikke om det går tapt. I tillegg til miljøutfordringene, er dette en av hovedgrunnene til at selskapet helst ikke vil bruke noen form for kobber.

Organisk satsing
– Vi innså at vi kunne være en del av løsningen, sier Ulriksen.

De bestemte seg for å satse. Med hjelp fra eksterne aktører som Rise, Norce, Innovasjon Norge og Universitetet i Bergen, gjorde de om noe som fantes, men ikke ble brukt til impregnering i havbruk, til en løsning for næringen.

Dette «noe» var organiske virkestoffer. De har effekt på nøtene, men brytes i motsetning til kobber raskt ned.

– Noe blir erodert bort i sjøen. Da må vi vite at det brytes ned til noe som finnes i sjøen fra før av, sier Ulriksen.

Eget resirkuleringssystem
Store, sølvblanke tanker, rør og sekker fylt med pulver står i en stor hall. Her er én enslig maskin farget av den lett gjenkjennelige, rustrøde kobberfargen. Ulriksen leder an gjennom fabrikken.

– Det er ikke noe galt med østlendinger, sier han.

– Men det blir mye tungtransport mellom fabrikken og Oslo.

Før ble både vaskevann og brukt emballasje fraktet til Østlandet eller Sverige. Der gikk det i forbrenningsovner, forteller han.

Han viser vei til fabrikkens egne resirkuleringssystem, der de resirkulerer vannet og avfallet sitt. Herfra kan leverandører av not hente med seg emballasje og avfall tilbake.

– De har gjerne også emballasje stående, som de kan ta med og som vi kan bruke, sier Ulriksen.

Bindemidlene som brukes på nøtene, kan også gjenvinnes i stedet for å brennes eller deponeres.

– Det er viktig for oss at produktene vi lager ikke har negativ innvirkning på miljøet i andre ledd av verdikjeden. Om vår maling ikke lar seg fjerne, forstyrrer det materialgjenvinningen. Da blir brukt not til søppel. I stedet kan det bli til nye produkter, sier Ulriksen.

Les også: Doblet gjenvinningen av nøter: – Kjempefornøyd!

– Vi hadde ikke vært her i dag uten bærekraftsfokuset, sier Ulriksen.

Steen-Hansen startet opp i 1932, og var lenge primært en malingsleverandør. Nå har de hele verden som marked for sine anti-groe produkter. I tillegg produserer de spesialmaling for tekstilbeskyttelse, brannbeskyttelse og overflatebehandling.