– Et av de store hindrene for vekst i næringa ligger ikke i havet, men hos regjeringen.
Det sier Ketil Rykhus, samfunnskontakt i Sinkaberg. Han betviler næringsvennligheten – og bruker flere konkrete saker som eksempler.
– Vi trenger nye, gode lokaliteter i tillegg til at vi må kunne beholde de vi allerede har. I ett tilfelle nærmer vi oss seks år saksbehandlingstid, og vi har fortsatt ikke fått søknaden om ny lokalitet avgjort.
– I et annet tilfelle er lokaliteten trukket inn; fordi vi mente det var mer forsvarlig å prioritere utvikling av den nedsenkbare teknologien fremfor å benytte den aktuelle lokaliteten innenfor fastsatte tidsgrenser. Et tredje eksempel er at det ved en lokalitet tok oss ikke mindre enn 11 år å få innvilget økning i MTB ut over første tillatte volum.
Utdatert forskrift
Et fjerde eksempel er lakselusforskriften.
– Den er overhodet ikke tilpasset dagens kunnskap, teknologier og produksjon. Likevel har departementet bestemt at mulighetene for dispensasjoner skal være meget begrenset. I praksis finnes det ikke «særskilte tilfelle», sier Rykhus.
Et femte eksempel er trafikklyssystemet.
– Både produksjonsområde (PO) 7 og 8 har lenge vært farget gult. Likevel har det ikke kommet på plass en ordning som gir mulighet for vekst selv om det er dokumentert både lave lusetall og høy overlevelse.

Dokumenterte resultat
Ketil Rykhus peker på at Sinkaberg jobber planmessig med fiskevelferd, ny teknologi og trygg biologi. Omfattende utviklingsarbeid og tilhørende investeringer har gitt dokumenterte resultater.
– Sinkaberg har over år lagt store ressurser inn i utvikling og investeringer. Og vi har tatt betydningsfulle skritt både teknologisk og driftsmessig, melder Rykhus.
Han trekker fram lokalitet Mulingen i Bindal med seks semilukkede Certus-merder fra Fiizk. Gjennom totalt fem utsett har det ikke vært nødvendig med en eneste avlusingsoperasjon. Videre har Sinkaberg med utgangpunkt i det historiske samarbeidet med AKVA group gått i front for utviklingen og videre dokumentert meget gode resultater med nedsenket teknologi.
De virkelige utfordringene
Gammelt og utdatert regelverk, saksbehandling som både er alt for lang og kvalitetsmessig ikke tilfredsstiller kravene i forvaltningsloven, og ikke minst en produksjonsregulering som ikke treffer målet, er hverdagen for havbruksnæringen.
– Jeg mener vi ser en dysfunksjonell offentlig forvaltning og svak sentral styring. Resultatet blir at det ikke gis mulighet til å vokse og høste av innsatsen og resultatene som i praksis er oppnådd. Fremtidsrettet og næringsvennlig er det åpenbart ikke, fremholder samfunnskontakt Ketil Rykhus.






