En lang dags ferd mot natt

94 meter lange “Norwegian Gannet” ble av industrikjennere utropt til å være den største innovasjon i norsk oppdrettsnæring etter årtusenskiftet. Hva gikk galt?

Fredag ettermiddag ble det kjent at rederiet Hav Line kaster kortene. Slaktebåten “Norwegian Gannet” blir lagt i bøyene. 85 ansatte i rederiets norske virksomhet blir rammet. Den resterende aktiviteten er et mottaksanlegg og pakkeri i Danmark, som nå må source fisk gjennom andre kanaler.

I løpet av helgen har “Norwegian Gannet” stampet sørover, i 14 knops fart, langs kysten av Nordland, Trøndelag og Vestlandet. Fra et oppdrettsanlegg ved Harstad.

Nok en langtur.

Storinvestering
5.900-tonneren kostet 800 millioner kroner da den ble bygget ved Astilleros Balenciaga verftet i Nord-Spania i 2018. Fiskeksportør Bård Sekkingstad hadde egenhendig bladd opp 115 millioner kroner i kontanter for 50 prosent eierskap. Et likelydende beløp stilte oppdretterfamilien Haugland. Det resterende av kjøpebeløpet lånte de fra fiskeriseksjonen i DNB.

Eierduoen var lovet å kunne slakte fisk for levering utenfor Norges grenser – i Danmark – av daværende fiskeriminister Per Sandberg (FrP). Partifelle Harald-Tom Nesvik, som både før og etter sin periode som fiskeriminister har vært ansatt i brønnbåtrederiet Sølvtrans, skulle kjempe imot.

Rederiet dro staten for retten, vant saken, og fikk en tiårig disposisjon fra fiskekvalitetsforskriftens rigide krav om feilretting av produksjonsfisk før eksport i februar 2021. Hav Lines dispensasjon gjelder frem til 1. desember 2030.

Slaktebåten har stor kapasitet. Det er anslått at hver leveranse vil tilsvare fisk transportert med 85 vogntog. En total teoretisk kapasitet på 160.000 tonn fisk i året, et volum tilsvarende all oppdrettsfisk i Hordaland.

Monopol
Sin monopolposisjon til tross, Hav Line har slitt kraftig med å tjene penger. Det er det flere grunner til. Først og fremst har “Gannet’en” ikke vært i nærheten av de teoretiske slaktevolumene.

Hvorfor ikke?

Slaktebåten har ingen fast fiskeleverandør i bunnen, ikke en gang Haugland-eide Erko Seafood. En har måttet hente fisk i spotmarkedet. Ofte syk eller skadet fisk, som tidvis har måttet bli hentet fra lokaliteter svært langt unna terminalen i Hirtshals. “Norwegian Gannet” har tatt hyppige turer til Helgeland, Ofoten, Troms og Hebridene. Lange seilturer betyr færre kilo laks per uke. Samtidig har slaktebåten en voldsom prosesseringskapasitet – som stort sett står i ro. 14 Baader-sløyemaskiner tar unna lastevolumet på noen få timer. Deretter er det seilas til Danmark, lossing og retur til Norge for nye oppdrag.

Det har kort og godt ikke gått rundt. Hav Line har foreløpig ikke levert sitt siste årsregnskap i Brønnøysund, men rederiledelsen legger ikke skjul på at det har vært nok et tøft år.

Daglig leder Eirik Rosenberg innrømmer at rederiet “dessverre ikke lyktes med å sikre nok forutsigbart volum for videre drift”. I fjor fraktet rederiet 45.000 tonn laks. Det er under en tredjedel av teoretisk maxkapasitet.

Høy frekvens, lave kostnader
Det er fristende å hente noen leksjoner om fraktøkonomi fra Southwest, USAs mest lønnsomme og verdifulle flyselskap. Southwest har over tid hatt en forbløffende inntjening i et svært konkurranseutsatt marked. Selskapet sa eksempelvis ikke opp en eneste ansatt og tjente penger også i året etter krisen som rammet flymarkedet etter terroraksjonene 11. september 2001.

Southwest har hele veien vært lojal mot sin egen lavkost-modell. Denne består av følgende punkter:

• Kun kortdistanseturer
• Lave priser og høy frekvens
• Fly kun Boeing 737
• Høy kapasitetsutnyttelse. Snu raskt (ned mot ti minutter) på flyplassene
• Passasjeren er vårt nummer en produkt – ikke transporter gods eller post, kun lett håndterbare småpakker med høy lønnsomhet
• Ligg unna food service
• Texas er førsteprioritet. Gå kun inn i andre delstater hvis “high-density short-haul” markeder er tilgjengelig for oss
• Oppretthold en familieatmosfære. Det skal være gøy å jobbe hos oss. Vi er stolte av våre ansatte.

Forretningsstrategien er ikke ulik andre lønnsomhetsvinnere som Ryan Air og Norwegian, etter sistnevntes refinansiering og utskillelsen av langdistanse-flyene Dreamliner.

I spill
Samme logikk vil formodentlig for Hav Line. Flest mulig korte turer gir høyt bidrag per kilo fisk, lange seilturer gir færre turer i løpet av et år. Korte turer betyr lave bunkerskostnader og høy kapasitetsutnyttelse – både på mannskap og sløyemaskiner. Rederiet får sitt honorar per sløyd og fraktet fisk. Maxhonoraret gir seg selv – det kan ikke være høyere enn slakt ved et lokalt slakteri, pakkekost og transport med trailer til Danmark.

Nå har Hav Line kastet kortene. Og med det er hele forretningsmodellen i spill.

Etter det iLaks erfarer har en interessent allerede skissert et bud på 600 millioner kroner for båten. 200 millioner kroner under kostpris.

Gitt et tilslag, vil byderen angivelig røske ut de 14 Baader-sløyemaskinene for å bygge “Norwegian Gannet” om til en bløggebåt. Det er i seg selv en falitterklæring for den såkalte Hav Line-metoden.