En hyllest til kvinner og menn i norsk havbruksnæring

Takk til dere som hver eneste dag står på, natt og dag, i all slags vær, i alle typer situasjoner for å bygge landet vårt mot noe som er bedre enn det det var i går. Takk for at dere alle er overbærende med oss som sitter på ulike kontorer og har meninger om det meste dere gjør. Det er ikke «flaks» at norsk havbruksnæring er der den er i dag. Det er hardt og målrettet arbeid. Og det er dere der ute som er drivkraften. Takk.

Det er ikke tilfeldig at flere medier i morges/formiddag ender opp med overskrifter og ingresser som inneholder begrepet «flaks» om utviklingen av norsk havbruksnæring. Måten enkelte institusjoner og forskere bruker begrepet på i en seriøs beskrivelse av utfordringer i norsk havbruksnæring, tegner på en mangel på respekt for de mange kvinner og menn som hver dag står på for å bygge verdier for landet vårt. Bruken av begrepet virker ikke tilfeldig, og det bør bekymre flere. 

Det kom et skifte i perioden 2010/2012 i utviklingen av norsk havbruksnæring. Skiftet var ikke nødvendigvis særskilt for havbruksnæringen, men det fikk stor innvirkning. Staten, og flere statlige institusjoner, tok i større grad over styringen av havbruksnæringen. Nye regler, ny forskning, nye innfallsvinkler, oftest teoretiske, ble hverdagen. Praktisk tilnærming til det å løse både korte og lange utfordringer, ble fortrengt av regler på regler og en tro på at modeller og modelleringer ville løse alle utfordringer. Det vi ser nå, 10-15 år senere, er bildet av en utvikling som ikke løser noen av de utfordringene en har i norsk havbruksnæring. Men dette er ikke nødvendigvis den største nedsiden. Den ligger i at norske politikere og norske byråkrater ikke evner å gripe fatt i utfordringene.

Tar en bort fleksibiliteten i en næring, da tar en bort livsnerven, evnen til å sette i verk nødvendige tiltak for faktisk å bygge næringen for fremtiden. 

Tidligere i dag gikk forsvarssjef E. Kristoffersen ut og sa at opprustingen av det militære Norge går for sakte. Han ville kutte i regler og byråkrati, for å få fart på investeringene. Underforstått: vi øker vår sårbarhet om vi ikke raskere klarer å omsette planer og vedtak til aktiv og målbar handling. Slike tanker hører vi ikke fra de som leder dagens utvikling av norsk havbruksnæring. 

De siste årene har det vært et rally i å prate ned norsk havbruksnæring. Alle har sluppet til, over alt, og jeg har til gode og se noen gjøre seg noen reflekterende tanker om de mange, negative beskrivelsene. Det meste i samfunnet løses ikke av elendighetsbeskrivelse, men det fører til at de som beskriver elendigheten får mer ressurser til å fortsette sitt arbeid. Den spiralen er det vanskelig å komme seg ut av, og det viste dagens bruk av begrepet «flaks».

Vi må tilbake på et vinnerspor. Det er mye som ikke er optimalt i norsk havbruksnæring. Det som er sikkert, er at mer byråkrati/mer teori/mer regler ikke får oss ut av dagens spiral. Er det da på tide å tenke nytt? 

Så til dere som bygger næring, verdiskaping og et bedre miljø fra dag til dag: Det er ikke flaks at vi har norsk havbruksnæring. Det er ikke flaks at vi har den gode, underliggende utviklingen. Det er takket være dere der ute! Så stå på, bruk det lange blikket, og se igjennom de ulike topper og bunner. Bry dere minst mulig om oss på kontoret. Det er slik fremtiden bygges, og der er dere alle helt sentrale.