Lakseelven Nausta like vest for Førde i Sunnfjord er blant landets beste lakseelver, hensyntatt lakseførende lengde. Elven, som skjærer gjennom småbygden Naustdal, har gått gjennom en hestekur for å styrke laksebestanden.
Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) og daglig leder Atle Frøysland har vært sentral i dette arbeidet.
– Vi har sett at det er tre ting som er avgjørende for god forvaltning. Grunnmuren er driften av elveeierlaget. Har en god drift i elveeierlaget, vil det smitte positivt over på forvaltningen. Og har en god forvaltning blir det god lakseturisme av det. Kutter en ut en av de, blir det problematisk, sier han til iLaks.
Når ikke gytemålene
– Vi er ingen kompetanseinstitusjon som Norsk Institutt for Naturforvaltnig (NINA), men vi er på den praktiske biten. Det som man har gjort i Naustdal er en erkjennelse at at det ved lite tilbakevandring grunnet lav sjøoverlevelse har tatt for store uttak fra elven. De dårligste årene hadde en uttak av 70 prosent av fisken, kanskje mer. Da nådde en ikke gytemålene, forteller Frøysland.
– Det er viktig at en tar ut mindre av gytelaksen. I Nausta er over 30 prosent av laksen over tre kilo, og står for over 70 prosent av deponering av rogn i elven. 65 prosent av denne er holaks, og snittvekt i Nausta ligger på 4,7 kilo. Ved å ivareta de store laksene får en bedre rogndeponering i elvene. Dette er samme modell som blir praktisert i storviltforvaltning, forklarer han.
Det er en todelt modell.
– En setter en sesongkvote for laks over tre kilo, og så er det en personlig døgnkvote for fisk under tre kilo per døgn. I smålaksklassen er det cirka 70 prosent hannlaks, så det betyr ikke så mye for forvaltningen, og så er det også sånn at fisken under tre kilo er den beste matfisken. Da slår en to fluer i ett smekk.
Nausta har økt smoltproduksjonen med 20.000 i årlig snitt. I denne seksårsperioden, som startet i 2008, er det Norsk Institutt for Naturforvaltning (NINA) som har satt kvoten.
Føre-var-prinsippet
– Nausta har innført føre-var-prinsippet i forvaltningen, som følger av naturmangfoldloven, en kvote på 30 laks over tre kilo utelukkende til stamlaks. En avliver ingen laks over tre kilo før den kvoten er tatt og en ser hvor mange fisk som går inn. Etter det tildeler en kvote. På den måten har en stålkontroll på forvaltningen. Motsatt er en midtsesongevaluering. Hvis det viser seg at kvoten er satt for høyt, må en stramme inn sesongen eller korte inn kvotene. Men problemet er da at skaden er skjedd. Død laks i frysen gyter ikke, påpeker Frøysland.
– En deler ut kvoter hvis det er grunnlag for det, men dette vil variere fra år til år. Da arbeidet startet ble det møtt med sunn skepsis av elveeiere og sportsfiskeere. Men de snudde etter å ha sett økt produksjon. I år er det gått opp dobbelt så mye laks i laksetelleren i Nausta som i fjor på denne siden – så dette må være fremtidens forvaltningsmodell. I storlakselver trenger en ikke sette grensen på tre kilo, en kan bruke fire eller fem kilo.
– Hvis en bruker en en sånn modell er det slik at sjøoverlevelse i havet styrer det meste. Der er det store svingninger, legger han til.
Norsk Villaksforvaltning ble etablert av Frøysland som et aksjeselskap i 2008, og endret til en stiftelse i 2012. Det omfatter grunneierne i sunnfjordelvene Nausta og Gaula, sportsfiskere (herunder blant andre Olav Nils Sunde, Carl Otto Løvenskiold og Hans Rasmus Astrup), fem oppdrettselskaper (Marine Harvest, Lerøy Seafood Group, Cermaq, Salmon Group og Grieg Seafood) og to kraftselskaper (BKK og Tafjord).
Tror på samarbeid
– En har samlet de gruppene, som i tillegg til sjølaksefiskerne, sammen med myndighetene påvirker laksen mest. Det vi bygger vil bidra til samarbeid og koordinert innsats for laksen. Vi har ikke tro på skyttergravskrigen som vi har sett i media de siste årene. Den er uheldig for elveeiere, sportsfiskere, oppdretter, kraftbransjen og myndighetene, sier Frøysland.
– Elvefasen er fødestue og barnehage for laksen. Det er et forsømt område. Det har vært så mye fokus på alt det negative oppdrettsnæringen har gjort at en har mistet fokus på elvefasen. Vi vet at det er problem med lus og rømming, men det tar tid å løse dette. Det er viktig at alle gode krefter fokuserer på elvefasen og sjøoverlevelse. Alt starter med livet i elven. Vår rolle er å være en praktisk tilrettelegger mellom forvaltning og elveeiere, sier Frøysland.
– Tar dere oppdrag i andre deler av landet?
– Vi etablerer oss nå utenfor Sogn og Fjordane. Vi har som mål å være landsdekkene og representert i alle fylker der det er lakseelver, ja. Vi ønsker samarbeid med andre – alle må trekke i lag. Vi arbeider på grunneiernes premisser og forholder oss til myndighetene. Nausta har et tett samarbeid med oppdretterne , sier han og fremhever Ola Sveen på Svanøy, som har bidratt med kompetanse og utstyr til klekkeri. – Vi har et fantastisk godt samarbeid i Førdefjorden. Det er ingen aktører som er så naturlige samarbeidspartnere som oppdrett og villfisk. Vi sitter i samme båt, må ro i takt og ro i lag.
Vil doble
– Vi har planer som vil doble antall laks i Nausta. Nausta står seg som en av de elvene med flest laks per meter elv. I 2012 hadde vi 6,2 tonn laks på 12 kilometer. Når en ser på fangststastatistikk må en se på løpemeter elv. En kan ikke sammenligne Nausta med Orkla som har 88 kilometer med lakseførende elv, påpeker han.
Eiliv Erdal, leder for Nausta Elveeigarlag, trekker linjene 12 år tilbake i tid, når han skal forklare utviklingen i Nausta.
– Jeg vil trekke det helt tilbake til 2002. Vi var da i samme situasjon som trønderelvene er i nå, med sviktende tilbakevandring. Vi studerte dette og brukte mye tid på forskning og midler. Vi begynte umiddelbart med kultiveringsarbeid, og gjorde avtale med grunneiere om å sette ut rogn og gytelaks i den hensikt å doble det lakseførende potensialet i elven. Det gjorde vi blant annet ved å sette ut gytelaks i områder som ikke har gytefisk. Det viste seg at halve grunnlaget ikke var egnet til gyting. Noen steder var det helt nede i under fem prosent overlevlse i grunnen.
– På forskning, ved NINA, er en kommet frem til at det er betydelige utfordringer i elvefasen. En har kanskje litt lett for å se på andre roller som avgjørende for laksen. For mange elver har det skjedd endringer i elvefasen – og vesentlig mindre smolt vandrer ut. Hvis en ikke har laks som gyter i elven, så får en ikke smolt som utvandrer, påpeker han.
Kvoteregime
– Ved hjelp av Atle Frøysland, fra 2008 og fremover, begynte vi med kvoteregime og ikke minst redusere beskatning i enkelte områder, fosser og lignende, og gikk inn med samlekvoter og et nytt regime for hele elven. Vi tallfestet kvoter av den viktige laksen over tre kilo for å ivareta et gytefisken, og fikk snart et betydelig innslag av større laks enn før. Enkelte hevder at det er én større laks per tert – før hadde vi 20 tert per laks.
– Vi har også sett litt tradisjonelt på det: I krigsårene var det ikke engelske fiskere som tok gytefisk her, og det var veldig gode fangster etter krigen. På skjellprøvene viser det seg et økende innslag av andre- og tredjegangsgytere. Det er ikke sjelden å se fisk borti 15 kilo her. Vi registrerte nylig gytefisk i fellen vår på 22 kilo – og det er jo bra.
– Oppsummert; at vi endret beskatningen på laksen har gitt positive resultater på tilbakevandring og ikke minst gyting på elven. Vi får mye rapporter på presmolt denne sesongen her – over hele elven. Og det er jo positivt.
Legger listen høyt
– Får vi løyve til alt vi planlegger å gjøre, er det snakk om en økning i smoltproduksjonen på 200 prosent – minimum. I Nausta ligger vi på en fangst på fire tonn årlig siste årene. Det er en elv på 12 kilometer. Vi tror vi kommer på snittet i år og så, til tross for elendig vannføring. En kan leke med tall og øke utvandringen med 200 prosent og tilbakevandringen med 200 prosent. Men det er ikke snakk om å avlive mest mulig laks, opplevelse er i sentrum, understreker Erdal.
Erdal tar også til orde for samarbeid.
– Går en vitenskapelig til verks, og ser på hva grunneierne kan påvirke, så er det innlysende at grunneierne kanskje bør gå litt mer i seg selv før de legger hovedbelastningen på oppdrettsnæringen. Jeg sier ikke en ikke har problem med oppdrettsnæringen enkelte steder, men for vår del har vi ingen problem. Vi har nesten ikke registrert rømt fisk, og vi ser lite fisk på elven med mye lus som blir omtalt andre plasser.
– Jeg vil oppfordre oppdrettsnæringen om å støttet arbeidet, og dokumentere at det faktisk går an å gjøre ting i elven også. Vi snakker om småpenger i elven, med tanke på hva oppdrettsnæringen legger ut på andre ting, sier Erdal.
– Og dere har jo den aller største oppdretteren, John Fredriksen, som en av deres ivrige fiskere i elven?
– Jeg vil ikke kommentere hvem vi har som gjester på elven. De er her som privatpersoner og ikke tilknyttet et oppdrettselskap.
