– Rømt fisk er et aktuelt og hett tema. Det er ikke første gang det oppstår diskusjoner om registrering og overvåking av rømt fisk i vassdrag. Det er naturlig ut fra betydningen av både havbruksnæringen og villaksen. I dette konkrete tilfellet snakker vi imidlertid ikke om et laksevassdrag, men om en fiskbar elvestubbe på cirka 200 meter fra sjøen til fossen. Slik sett kan en kanskje undra seg over omfanget saken har fått i media, sier Øystein Skaala til iLaks.
Han er prosjektleder i Havforskningsinstituttet, og ansvarlig for laksefellene i Etne-vassdraget og Guddalselva ved Rosendal. Den siste uken har det vært skarp uenighet mellom han og Guddalselva Elveeigarlag vedrørende innslaget av oppdrettslaks i elven. Uenigheten springer ut i fra hva Skaala selv presenterte på årsmøtet.
Forskningsarbeid
– På årsmøtet til elveeierlaget gav jeg en generell oversikt over aktiviteten vår i Guddalselva gjennom 15 år, slik jeg oppfattet invitasjonen, og jeg hadde fokus på forskningsaktiviteten og de publiserte resultatene vi har oppnådd. Registreringen av rømt laks er ikke en del av forskningsaktiviteten, men vi får inn materiale av rømt og vill laks i tillegg til gjenfangstene av fisk fra forskningsaktiviteten, og registrerer dette, forklarer han.
– Da dette ble en sak i media, gikk vi gjennom det innsamlede og registrerte materialet og snakket direkte med fiskeren som har levert hovedmengden av skjellmaterialet av rømt fisk. Basert på den gjennomgangen gav vi opplysningene om antall og andel rømt laks i Guddalselva.
Vil falle på plass
Skaala tar selvkritikk for grunnlaget til uenigheten mellom partene.
– På årsmøtet må jeg ha uttrykt meg uklart om antallet på rømt laks, og jeg må derfor helt klart ta ansvaret for den tilsynelatende uenigheten. Jeg regner imidlertid med at når vi setter oss ned sammen og ser på materialet, vil dette falle på plass, avslutter han.
