I 1979 begynte det japanske fiskeriskonglomeratet Nichiro å investere direkte i oppdrettanlegg i Chile. Bakteppet var drastisk fallende fangster av villaks etter innføringen av 200-mils fiskerisoner i Stillehavet. Nichiros mål var på sikt å kunne source fisk fra egne anlegg.
Arbeidet til Nichiro skjedde i nær dialog med Fundación Chile (FC), en privat non-profit-organisasjon, som året etter etablerte sitt eget oppdrettsanlegg. FC forsket på kunstig reproduksjon, avl og utvikling av ferskvanns- og sjøanlegg. Nicohiro introduserte oppdrett i tanker, noe som også FC begynte med. FC prøvde nå ut en rekke fiskearter, herunder lakseartene pink, chinook, coho og ørret.
Nazi-bånd
Investeringene gjort av Nichiro og FC stimulerte nye privateide bedrifter til å prøve seg; I 1985 var det 36 firma som drev med fiskeoppdrett i landet. To år etter var det etablert 117 lokaliteter for fiskeoppdrett i Chile, ifølge SalmonChile.
Fundación Chile var et joint venture etablert av den chilenske regjering og ITT i 1976, ifølge Wikipedia.
Men hvem sto bak ITT?
New York-selskapet International Telephone & Telegraph ble stiftet i 1920. Med utgangspunkt i det amerikanske hjemmemarkedet eide ITT blant annet telefonselskaper i Puerto Rica og Cuba, og deltok i etableringen av spanske Telefónica. Utover i 1920-årene gikk ITT stadig tyngre inn i det europeiske telecom-markedet. I august 1933 hadde ITT-gründer Sosthenes Behn sitt første møte med den nyvalgte forbundskansler Adolf Hitler, og ITT skal også ha gjort kontantbetalinger til SS-sjef Heinrich Himmler. ITT satt, via datterselskapet The Lorenz Company, på 25 prosent av den tyske flyprodusenten Focke-Wulf. I 1943 økte de sin eierandel til 29 prosent i selskapet som blant annet sto bak det fryktede jagerfyet Focke-Wulf 190. ITT beholdt eierposten så lenge krigen varte, ifølge Wikipedia.
Kupp
Utover 50- og 60-tallet gjennomførte selskapet hundrevis av oppkjøp og engasjerte seg i en rekke industrier. Som produsent av radarteknologi og forsvarselektronikk, ble ITT en av de ti største leverandørene til det amerikanske forsvaret. Ved kjøp av blant annet bilutleieselskapet Avis og hotellkjeden Sheraton ble ITT utviklet til et klassisk industrikonglomerat.
ITT eide også telefonselskapet i Brasil. I forbindelse med valget av den venstreorienterte president João Goulart i 1961, uttrykte USAs president Lyndon B. Johnson og forsvarsminister Robert McNamara bekymring for at Brasil kunne bli kommunistisk. ITTs konsernsjef Harold Geneen var en nær venn av CIAs direktør John McCone. CIA gjennomførte en omfattende bakvaskelsesaksjon av Goulart og finansierte samtidig opposisjonelle.
I 1964 sto CIA bak et militærkupp i Brasil. McCone begynte å arbeide i ITT få år etter. Goulart ble utvist, og juntaen ble sittende til 1985.
Kobber
ITT var også tungt inne i Chile. Selskapet eide 70 prosent av det nasjonale telefonselskapet Chitelco og etablerte den høyreorienterte avisen El Mercurio. Sammen med to andre amerikanske firma, Anaconda Company og Kennecot Copper, kontrollerte ITT landets kobbergruver. En tredjedel av verdens kobber produseres i Chile, og kobber var av avgjørende strategisk interesse for telecom- og elektronikkvirksomheten til ITT.
I november 1970 ble den sosialistiske Salvador Allende valgt til president i Chile. I løpet av de kommende år nasjonaliserte Allende landets kobberindustri i tillegg til en rekke andre reformer.
Amerikanske finansielle og sikkerhetspolitiske interesser var truet.
11. september 1973 gjennomførte CIA et militærkupp i Chile. Allende ble funnet i presidentpalasset La Moneda. Skutt i hodet med en Kalashnikov. Den nye statssjefen, generalen Augusto Pinochet, skulle regjere med hard hånd. Titusenvis, inkludert kvinner og barn, ble torturert, fengslet og drept i et bloddryppende regime.
Mirakel
Under innflytelse av Nobelpris-vinner Milton Friedman og de såkalte Chicago Boys, var Pinochet en ivrig tilhenger av frie markeder og liberalisme. Regimet innførte økonomiske reformer, herunder valutastabilisering og tollreduksjoner. Det ble åpnet for global handel, fagforeninger ble forbudt, en privatiserte trygdevesenet og hundrevis av statsbedrifter. Politikken blir gjerne kalt «Chiles mirakel», og ga støtet til en enestående økonomisk vekst – mer enn noen andre land i Latin-Amerika de neste tiår.
Blant de nye eksportindustriene som be utviklet i Chile utover 80-årene var altså oppdrett av laksefisk. Da den 75 år gamle Pinochet gikk av i 1990, produserte Chile 9.600 tonn atlantisk laks ved sine oppdrettsanlegg utenfor Puerto Montt i sørlige Chile. I 2016 estimeres Chile, nå verdens nest største oppdretter, å slakte 547.000 tonn atlantisk laks, ifølge Kontali Analyse.
Hva så med ITT?
Selskapet er fortsatt børsnotert i New York, har virksomhet i 135 land, og omsatte for 2,2 milliarder dollar i 2012.
