Da iLaks igår gjorde sin ukentlige ringerunde for å rapportere lakseprisen, denne gang for uke 1 i 2016, ble resultatet den høyeste registrerte ukepris siden 1987.
Høydeskrekk
Det ga langt fremskreden høydeskrekk for flere av eksportørene.
– Det er ingen lek dette her, uttalte en eksportør. – Nå begynner det å bli vanskelig. Vi ser at kundene får det ikke til. De takker nei, vil heller la være å levere det som er bestilt, heller ta boten. Det er ikke enkelt. Det er for jævlig risiko. Vi kan ikke være med på det lenger, vi roer nok litt ned, sa en annen.
De har lagt bak seg en svært innbringende måned i desember. Årets høyeste eksportvolumer, på stigende priser. Det har sikret bonus og årsresultat for mange.
Kortsiktig fokus
Selv om den klare majoriteten av landets lakseeksportører har et tungt fokus på det korte bildet, husker de aller fleste med gru hva som skjedde i de to årene som er mest nærliggende å sammenligne de siste ukers julehandel med, 2013 og 2014. Da falt lakseprisen til slutt med fem-seks kroner. Begge gangene. Det ga rekordtap og søvnløse netter for de mange eksportørene som var lastet opp med fisk.
Idet spotprisen for laks nå støter opp mot 60 kroner kiloet, er det ikke fritt for at risikoen for et dypt prisfall har økt betraktelig. Dette kan tradere og eksportører håndtere på forskjellig vis. De kan handle uhemmet videre, spekulere i stabil eller økende pris i et marked i sterk vekst og lavt lakseutbud, eller de kan utelukkende satse på såkalte back-to-back-kontrakter (kjøp med fast ordre fra sluttkunde, for umiddelbart videresalg – red. anm.) eller siste alternativ: Stenge butikken og stikke på ferie.
Bakeri
Det siste alternativet frister nok mange. Å laste opp med fisk i et skarpt fallende marked, gitt at det faktisk skjer, kan bli en rådyr øvelse. Men det er, for de fleste, likevel ikke en farbar vei.
En av mine gode industrikilder, en dreven kremmer og lakseeksportør, formulerer seg gjerne slik: «Du kan være en baker – med eller uten brød».
Bakrus?
Stenger en butikken, går industrikundene, de som må ha fisk uavhengig av pris, til en annen. Til en konkurrent. Det er ikke åpenbart at de kommer tilbake. De kan ikke skikke seg slik at de er avhengige av at eksportøren faktisk er på jobb for å skaffe seg fisk.
Derfor shopper det store flertallet av Norges lakseeksportører fisk. Også denne uken. I håp om å slippe en heidundrende bakrus etter at nyttårsrakettene er fyrt av og har falt til bakken.
Godt nyttår!
